Paulus var født i Tarsus en by i det nåværende Tyrkia. Han var romersk borger av fødsel og het opprinnelelig Saulus, men brukte det romerske navnet Paulus da han fikk i oppdrag å virke som apostel blant nasjonene. 

Paulus var en israelitt og fikk opplæring som fariseer av den høyt aktede Gamaliel.  Fariseerne var en framtredende og streng religiøs retning innen jødedommen som nøye holdt Moseloven. 

Paulus samtykte i mordet på disippelen Stefanus og innledet en grusom forfølgelse av Kristi disipler på grunn av en misforstått nidkjærhet for tradisjonene. En gang drog han så langt som til Damaskus for å finne disipler av Kristus og trekke dem for domstolen. Der åpenbarte Kristus Jesus seg for ham og gjorde ham blind for en tid. Paulus angret sin feilaktige holdning og Jesus gav ham i oppdrag å være en tjener.  

Han begynte straks å forkynne i synagogene, selv om brødrene til å begynne med var redde for ham. Paulus ble en svært selvoppofrende tjener. Hans helhjertede tjeneste gjorde at han kom i mange farlige og livstruende situasjoner. Men det medførte også at han levde et utrolig innholdsrikt liv og hjalp mange til å bli kjent med bibelens budskap.

På den tiden Paulus reiste som misjonær var han ugift og forsørget seg som teltmaker, Han drog ut på tre misjonsreiser, blant annet til det nåværende Tyrkia og Hellas.  Han ble til slutt arrestert og satt to ganger i fangenskap i Roma. Det er sannsynlig at Paulus led martyrdøden på keiser Neros befaling. 

Apostelen Paulus fikk det privilegium å skrive en større del av det nye testamentet enn noen annen. Men Paulus følte seg ikke verdig til å bli kalt apostel, men tjente som en utsending til nasjonene.