«I keiser Tiberius’ femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over Galilea …, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.»– Luk 3:1, 2

Hvem var han?

I år 26 e.Kr ble Pontius Pilatus utnevnt av keiser Tiberius til landshøvding over Judea og hadde denne stillingen til år 36. Hans offisielle residens var i Cesarea, en havneby omkring 86 kilometer nordvest for Jerusalem. Men ved jødiske høytider, da det var mye folk samlet i Jerusalem, oppholdt han seg der med sine militære styrker. Pilatus’ hovedoppgaver var å holde orden og fred i Judea i tillegg til å innhente skatter til keiseren. Under hans styre var det en den del uroligheter i Judea som i første rekke skyldes Pilatus’ krenkelse av jødenes religion (se sitat nedenfor fra Flavius Josefus). Dette ble rapportert til keiser Tiberius som ble svært irritert.

Hva var han mest kjent for?

Men det som Pilatus er mest kjent for er at han dømte Jesus til døden. En dom han prøvde å unngå fordi han forsto Jesus var uskyldig. Men da jødene presset ham og sa: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» (Joh. 19: 12), overlot Pilatus Jesus til jødene for å få han henrettet. «Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.» (Joh. 19:16) At han ga etter for jødenes ønske skyldes nok at hvis keiser Tiberius fikk høre at Pilatus så gjennom fingrene med noe som kunne oppfattes som høyforræderi kunne det få meget alvorlige konsekvenser for ham. Keiser Tiberius var kjent for sin paranoia.

Pilatus mistet sin stilling etter at samaritaner hadde sent klager til stattholderen i Syria, som Pilatus i en viss grad sto til ansvar for. Hans videre skjebne har man ikke noen pålitelige kilder på fra den tiden. Men ifølge kirkehistorikeren Evsebios (260/265-339) ble Pilatus tvunget av keiser Caligula til å begå selvmord.

Pilatus nevnes også i andre historiske kilder:

Denne steinen med inskripsjon på Latin ble funnet i 1961, da en arkeologisk ekspedisjon arbeidet i det gamle teatret i Cæsarea.

Inskripsjon på stein

På latin:

Caesariensibus Tiberium

Pontius Pilatus

Praefectus Iudaeae

Oversatt til norsk:

Til folket i Cæsarea Tiberium

Pontius Pilatus

Prefekt i Judea

Den jødiske historikeren Flavius Josefus (ca. 37-ca.100)

«Pilatus, som av Tiberius ble sendt som stattholder til Judea. En tid senere utløste Pilatus nye uroligheter ved å bruke tempelskatten, som kalles korbonas, til å bygge en vannledning. Vannet skulle føres inn i Jerusalem fra en kilde 400 stadier borte. Folket ble oppbrakt over dette, og da Pilatus en dag besøkte Jerusalem, omringet en stor skare dommersetet under øredøvende rop og skrik.

Men Pilatus som var forberedt på uro, hadde imidlertid latt bevæpnede soldater forkledt som sivile blande seg med mengden og gitt dem ordre om ikke å bruke sverdet, men slå ned eventuelle bråkmakere med stokker. Han gav nå det avtalte tegn fra der han satt, og mange jøder ble drept, enten ved soldatenes slag eller trampet i hjel av sine egne under forsøkt på flukt. Det forferdelige synet brakte resten av folkemengden i taushet»
-Jødenes Krig 2. 9.2-4 (1)

Den romerske Publius Cornelius Tacitus (ca. 56 – ca. 120)

«Opphavsmannen til dette navn [kristne] var en viss Kristus som under keiser Tiberius’ regjering var blitt dømt til døden av prokuratoren Pontius Pilatus.» (2) -Årbøkene 15:44

Kilder:

1. https://en.m.wikisource.org/wiki/The_Antiquities_of_the_Jews
2. Årbøkene (1988), Norsk oversettelse av Mørland, Henning. Aschehoug & Co. Oslo, Norge

Bildekilder:

Bilde 1: Ecce homo av Antonio Ciceri

Bilde 2: Cæsarea inskripsjonen

Bilde 3: Flavius Josefus

Bilde 4: Tacitus