Siden de første frimerkene ble tatt i bruk i 1840 i Storbritannia har de blitt et symbol for nasjonens kulturhistorie. Fra å skildre motiver som hovedsakelig tjente frimerkets postale funksjoner, som for eksempel statsoverhoder og våpenskjold, har frimerket beveget seg i en mer kulturformidlende retning. Kunstverk, naturskildringer og historiske begivenheter som gjenspeiler utgivernasjonens åndsliv har blitt de vanligste motivene. Foruten om det rent kulturelle har også nasjonens bibelske tradisjoner blitt et kjent motiv.

Et markant motiv som ofte er å finne i den vestlige verdens frimerker er bibelen. Disse frimerkene er ofte ment å markere høydepunkter i bibelens historie i de respektive land, som for eksempel den første oversettelsen til utgivernasjonens språk eller publiseringen av en historisk kjent bibel. Noen eksempler det er vært å merke seg er 400-års jubileet for Mikael Agricola finske oversettelse av det nye testamentet, 400-års jubileet for Islands første bibel Gudbrandur bibelen, 280-års jubileet for kong Karl XIIs bibel og markeringen av Norges eneste bevarte middelalder bibel på latin, Aslak Bolts bibel. Mindre kjente bibelutgivelser som har blitt til frimerker er blant annet Bartholomäus Ziegenbalgs første tamilske bibel i India og den nye danske bibel fra 1992.

Vi viser her et utvalg av nordiske frimerker og noen utvalgte fra andre land: