Hvem var Paulus – kort forklart
- Paulus var en jødisk fariseer fra Tarsus i dagens Tyrkia som forfulgte de første kristne.
- Han ble omvendt på veien til Damaskus etter et syn av den oppstandne Jesus.
- Som apostel dro han på tre misjonsreiser og grunnla menigheter i hele Middelhavsområdet.
- Paulus har tradisjonelt blitt tillagt 14 av de 27 bøkene i Det nye testamentet.
Hvem var Paulus?
Paulus – opprinnelig kalt Saulus – var en av de mest innflytelsesrike personene i kristendommens historie. Han ble født i Tarsus, i den romerske provinsen Kilikia, en by i det nåværende Tyrkia. Som romersk borger (Apg 22:28) hadde han rettigheter som senere fikk stor betydning under misjonsreisene og da han ble stilt for retten.
Paulus var en israelitt av Benjamins stamme (Filipperne 3:5). Han ble utdannet som fariseer, og fikk inngående kjennskap til De hebraiske skrifter og Moseloven. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor han i sine yngre år arbeidet aktivt for å forfølge Jesu etterfølgere, som han mente truet den jødiske troen.
Vendepunktet kom på veien til Damaskus, da Paulus opplevde et syn av den oppstandne Jesus. Etter denne hendelsen lot han seg døpe og viet resten av livet til å forkynne evangeliet. Gjennom sine tre misjonsreiser spredte han kristendommen til både jøder og ikke-jøder (hedninger) og etablerte menigheter i mange byer rundt Middelhavet.
Paulus er særlig kjent for brevene sine, som behandler temaer som tro, frelse, nåde, kjærlighet og hvordan kristne skal leve. Disse brevene utgjør en betydelig del av Det nye testamentet og har hatt stor innflytelse på kristen tro gjennom historien.
Saulus fra Tarsus – hvem var han før han ble kalt Paulus?
Tarsus beliggenhet gjorde byen til et møtested for jødisk, gresk og romersk kultur, noe som preget Paulus’ oppvekst og senere tjeneste.
Den greske historikeren Strabon skrev at «Menneskene i Tarsus har overgått Athen, Alexandria og ethvert annet sted man kan nevne der det har vært skoler og filosofiske forelesninger.» (Strabo Geography, Book XIV, Chapter 5; 13.)
Selv om Paulus vokste opp i Tarsus, fikk han sin religiøse utdanning i Jerusalem under den anerkjente læreren Gamaliel, et respektert medlem av jødenes høyeste råd, Sanhedrinet.
Paulus beskriver seg selv som en fariseer. Fariseerne var en innflytelsesrik religiøs retning innen jødedommen som la stor vekt på å følge Moseloven og de muntlige tradisjonene.
Les mer om Moseloven og dens grunnlag i artikkelen om De ti bud (legg inn intern lenke til siden om De ti bud ved denne omtalen).
Paulus’ syn – hva skjedde på veien til Damaskus?
Før omvendelsen var Saulus en av de ivrigste motstanderne av den første kristne menighet. Han samtykte i steiningen av disippelen Stefanus, den første kristne martyr, og innledet en hard og grusom forfølgelse av Kristi disipler. Drevet av en oppriktig, men misforstått nidkjærhet for de jødiske tradisjonene mente han at de kristne utgjorde en trussel mot troen.
Saulus gikk så langt som å ville reise til Damaskus med fullmakt fra øverstepresten for å finne Jesu etterfølgere og føre dem som fanger til Jerusalem. Det var på denne reisen at livet hans tok en dramatisk vending.
Ifølge Apostlenes gjerninger ble Saulus plutselig omsluttet av et sterkt lys fra himmelen. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Da han spurte hvem som talte, svarte stemmen: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
Møtet med den oppstandne Kristus gjorde Saulus blind for en tid, og han måtte ledes inn i Damaskus. I tre dager var han uten syn, mens han fastet og ba. Deretter sendte Jesus disippelen Ananias til ham.
Ananias la hendene på Saulus, synet kom tilbake, og han lot seg døpe. Saulus angret sine tidligere synder, og Jesus kalte ham til å være sitt redskap og forkynne evangeliet for både jøder og andre folkeslag. (Apg 9:15; 13:46)
Mange tror at Jesus ga Saulus et nytt navn etter omvendelsen, men Bibelen forteller ikke at dette skjedde. Saulus var hans hebraiske navn, mens Paulus var hans romerske navn. Saulus er en latinsk form av det jødiske mannsnavn Saul. Antagelig hadde han som jøde med romersk borgerrett begge navn fra barndommen av.
Fra Apostlenes gjerninger kapittel 9 begynner Lukas å omtale ham som Paulus idet misjonsarbeidet blant ikke-jødene begynner. Navnebruken gjenspeiler derfor målgruppen for tjenesten hans, ikke at han fikk et nytt navn ved omvendelsen.
Opplevelsen på vei til Damaskus markerte begynnelsen på et helt nytt liv. Mannen som tidligere hadde forfulgt de kristne, ble nå apostelen Paulus.
Paulus som apostel og misjonær
Etter omvendelsen begynte Paulus straks å forkynne i synagogene at Jesus var Messias. De kristne var til å begynne med redde for ham, ettersom han tidligere hadde forfulgt menigheten. Etter hvert fikk de kristne tillit til ham.
Paulus helhjertede tjeneste førte til at han mange ganger opplevde motstand, fengsling, mishandling og andre livstruende situasjoner. Likevel fortsatte han å forkynne evangeliet og hjalp mange mennesker til å bli kjent med Bibelens budskap og den kristne tro.
På den tiden Paulus reiste som misjonær, var han ugift og forsørget han seg som teltmaker. Han ønsket å kunne forkynne uten å være en økonomisk byrde for menighetene han besøkte. Gjennom tre misjonsreiser tilbakela han tusenvis av kilometer til fots og med skip for å spre evangeliet og grunnlegge kristne menigheter over store deler av Romerriket.
Første misjonsreise (Apg 13:1–14:28)
Paulus’ første misjonsreise (ca. 46–48 e.Kr.) ble gjennomført sammen med Barnabas og Johannes Markus. Reisen startet i Antiokia i Syria og gikk videre til Kypros og flere byer i Lilleasia, blant annet Antiokia i Pisidia, Ikonium, Lystra og Derbe. Her forkynte Paulus både i synagogene og for hedningene, og flere nye menigheter ble grunnlagt.
Andre misjonsreise (Apg 15:36–18:22)
Den andre misjonsreisen (ca. 49–52 e.Kr.) foregikk sammen med Silas, og senere sluttet også Timoteus og Lukas seg til reisefølget. Paulus besøkte blant annet Filippi, Tessalonika, Berøa, Athen og Korint. Under denne reisen ble evangeliet for første gang forkynt i Europa, og flere av de viktigste menighetene i Det nye testamentet ble etablert.
Tredje misjonsreise (Apg 18:23–21:19)
Den tredje misjonsreisen (ca. 52–57 e.Kr.) hadde som mål å styrke menighetene Paulus allerede hadde grunnlagt. Han oppholdt seg særlig lenge i Efesos, hvor mange kom til tro. Derfra besøkte han igjen menighetene i Makedonia og Hellas før han vendte tilbake mot Jerusalem.
Etter misjonsreisene ble Paulus arrestert i Jerusalem. Som romersk borger anket han saken sin til keiseren og ble sendt til Roma.
Paulus’ brev – hva skrev han?
Apostelen Paulus skrev en større del av Det nye testamentet enn noen annen forfatter. Tradisjonelt tilskrives Paulus 14 av de 27 bøkene i Det nye testamentet. Brevene ble skrevet til menigheter og enkeltpersoner for å undervise, oppmuntre, korrigere og styrke de troende.
De 14 brevene til Paulus
- Romerbrevet – forklarer evangeliet, frelsen ved tro og forholdet mellom Guds barmhjertighet og loven.
- Første Korinterbrev – tar opp utfordringer i menigheten, blant annet splittelser, nattverden, åndelige gaver og oppstandelsen.
- Andre Korinterbrev – beskriver Paulus’ tjeneste, lidelser og forholdet til menigheten i Korint.
- Galaterbrevet – understreker at mennesket blir rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger etter Moseloven.
- Efeserbrevet – handler om menigheten som Kristi legeme og hvordan kristne bør leve.
- Filipperbrevet – et oppmuntrende brev om glede, ydmykhet og trofasthet, skrevet fra fangenskap.
- Kolosserbrevet – fremhever Kristi sentrale rolle og advarer mot vranglære.
- Første Tessalonikerbrev – oppmuntrer de troende og underviser om Jesu gjenkomst.
- Andre Tessalonikerbrev – utdyper læren om endetiden og oppfordrer de kristne til å stå fast i troen.
- Første Timoteusbrev – gir råd om menighetsledelse, lære og kristent liv.
- Andre Timoteusbrev – Paulus’ siste bevarte brev, med personlige oppmuntringer til Timoteus om å holde fast ved evangeliet.
- Titusbrevet – veiledning om menighetsledelse og gode gjerninger.
- Filemonbrevet – et personlig brev om tilgivelse og forsoning mellom Filemon og slaven Onesimus.
- Hebreerbrevet – Skrevet til jødekristne og inneholder svar på anklager mot de kristne, oppmuntring, forminger og advarsler.
Var Paulus en apostel – og var han disippel?
Ja, Paulus var en apostel, men han var ikke en av Jesu tolv apostler. Paulus ble en disippel («elev») da han ble omvendt.
De tolv disiplene fulgte Jesus under hans offentlige tjeneste før hans død og oppstandelse. Paulus møtte derimot den oppstandne Jesus først på veien til Damaskus.
Likevel omtaler Paulus seg selv som apostel (utsending), fordi han mente at han var direkte kalt av Jesus Kristus. Allerede i åpningen av Galaterbrevet skriver han: «Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far». (Galaterne 1:1). Paulus omtaler også seg selv som «folkeslagenes apostel» (Romerne 11:13), fordi han hadde et særlig kall å forkynne evangeliet blant folkeslagene utenfor Israel.
Les mer om Jesu tolv disipler her
Hvordan døde Paulus?
Etter flere år som misjonær satt Paulus to ganger i fangenskap i Roma. Tradisjonen forteller at han under keiser Neros forfølgelse av de kristne ble fengslet på nytt før han til slutt ble henrettet. Bibelen forteller ikke hvordan Paulus døde.
Kom på besøk
Vil du lære mer om Bibelen og menneskene bak den?
Besøk Nordisk bibel- og bokmuseum i Oslo og opplev sjeldne bibelutgaver og historiske manuskripter som forteller om Paulus og den tidlige kristne menighet. Her kan du lære mer om menneskene som formet Bibelen og dens historie.
Du finner åpningstider og praktisk informasjon her
Ofte stilte spørsmål om Paulus
Hvem var Paulus?
Paulus ble en apostel, misjonær og lærer som spredte evangeliet i Romerriket og skrev flest brev i Det nye testamentet.
Hva het Paulus opprinnelig?
Han het Saulus, som var hans hebraiske navn. Paulus var hans romerske navn.
Hvor ble Paulus født?
Paulus ble født i Tarsus i Kilikia, i dagens Tyrkia.
Var Paulus en apostel?
Ja. Paulus regnes som apostel fordi han ble kalt direkte av den oppstandne Jesus, men var ikke en av «de tolv».
Var Paulus en disippel?
Ja, da Paulus ble omvendt ble han en disippel («elev) og dessuten en apostel («sendebud).
Hva er forskjellen på Saulus og Paulus?
Saulus var hans hebraiske navn, mens Paulus var hans romerske navn.
Hva gjorde Paulus?
Han forkynte evangeliet, grunnla menigheter, gjennomførte tre misjonsreiser og skrev store deler av Det nye testamentet.
Hva er Paulus’ brev?
Det er 14 «bøker» i Det nye testamentet som tradisjonelt tilskrives apostelen Paulus. De handler blant annet om tro, frelse, menighetsliv og kristen livsførsel.
Hva er en fariseer?
En fariseer var medlem av en jødisk religiøs retning som la stor vekt på Moseloven og de muntlige tradisjonene. Paulus var utdannet som fariseer før han ble kristen.
