Hva slags materialer er bibelens håndskrifter skrevet på?
I den forrige artikkelen ble vi kjent med hvordan papyrus ble laget. I denne andre delen skal vi se nærmere på materialene pergament og velin.
Hva er pergamentpapir?
Pergament er behandlet skinn – vanligvis fra sau, geit eller kalv. Ifølge den romerske forfatteren Plinius den eldre (23–79 e.Kr) ble pergament oppfunnet i byen Pergamon[1] på 200-tallet f.Kr – derav navnet pergament[2]. Men pergament hadde vært brukt i lang tid før dette. For eksempel skriver den greske historikeren Herodot, som levde på 400-tallet f.Kr: «Fra gammel tid kaller også jonerne bøker for skinn, fordi de i mangel av papyrus brukte geite- og saueskinn. Ennå nå til dags skriver mange barbarer på slike skinn.» (Herodots Historie, 5:58) Grunnen til at Plinius den eldre mente at pergament var oppfunnet i Pergamon, kan være fordi prepareringsmetoden ble forbedret der. Dermed ble det mulig å skrive på begge sider av pergamentet, og metoden ble tatt i bruk i større utstrekning.
Framstilling
Å lage[3] pergament var en langsom og komplisert prosess som krevde stor dyktighet. Arbeidet begynte med å finne det rette dyret, noe som var svært viktig. Det måtte være dyr som hadde hatt lite skader eller sykdommer, fordi det kunne ha satt merker på huden. Håndverkeren måtte også vurdere fargen på ull eller hår, siden dette påvirket fargen på pergamentet.
Etter at dyret var utvalgt og flådd, begynte prosessen med å rengjøre huden. Vanligvis ble dette gjort ved å legge huden i en kalkløsning for å fjerne fett, rester av hår på utsiden og kjøttslintrer på innsiden. Så spente håndverkeren opp skinnet i en treramme, der det fikk tørke. Å spenne opp skinnet og strekke det var viktig for å få en så jevn overflate som mulig. Når skinnet hadde tørket, ble de siste restene av hår og kjøtt fjernet. Til slutt ble skinnet pusset og slipt med kritt eller pimpstein. Etter at skinnet var blitt glatt og smidig, var pergamentet klart til å bli brukt. Hele framstillingen tok flere måneder.
Hva er vellumpapir (velin)?
Velin[4], også kalt vellum, er et pergament av svært høy kvalitet. For å fremstille velin ble det kun brukt spesielt fine huder av kalv, geitekilling eller fra dødfødt eller nyfødt lam. Resultatet ble et svært tynt pergament som kunne bindes inn til en kodeks eller bok. Velin ble brukt helt fram til papiret overtok.
Paulus var godt kjent med materialet pergament. 2. Timoteus 4: 13: «Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg [Paulus] lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene.» (NO 2011)
I Nordisk Bibelmuseums butikk kan du kjøpe pergament til å skrive på.
I den siste delen i denne serien vil du lære om et noe sjeldent uttrykk, nemlig palimpsest.
Bibliografi
http://web.ceu.hu/medstud/manual/MMM/parchment.html (lest 23.10.18)
http://edu.hioa.no/helgerid/litteraturogmedieleksikon/pergament.pdf (lest 23.10.18)
https://historienet.no/sivilisasjoner/egyptere/hva-er-forskjellen-pa-papyrus-og-perga (lest 20.10.18)
https://www.bibel.no/InnholdTilblivelse/Tilblivelse/Den__materielle__Bibelen (lest 28.10.18)
Kilde bilder:
Bilde 2. https://en.wikipedia.org/wiki/Parchment
[1] Pergamon var en gresk oldtidsby lokalisert i dagens Tyrkia, ca. 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos.
[2] Ordet kommer fra det latinske pergamena, som er avledet av Pergamon.
[3] For en svært utførlig beskrivelse av framstillingen av pergament (engelsk: parchment), se: http://www.codexsinaiticus.org/en/project/conservation_parchment.aspx
[4] Ordet stammer fra latin, vitalinus, som betyr kalv.
