Vikinger og Bibelen

Det er sannsynlig at vikingene hadde en viss kjennskap til bibelen allerede i 793 når de angrep Lindisfarne. Ofrene for vikingenes herjinger var oftest munker, så en skal ikke se bort fra at de var i kontakt med illuminerte manuskripter og bibeltekster. Vikingene kunne ikke lese latin eller angelsaksisk, men de skjønte nok at disse bøkene var “hellige” på et vis.

Flere misjonærer ble sendt til Skandinavia fra det karolingiske riket på begynnelsen av 800-tallet. Misjonærene ble tatt godt imot, men språklige barrierer gjorde det vanskelig å forkynne kristendommen. Dette var mange skandinavers første møte med bibelen.

Den frankiske biskopen Ansgar var misjonær i Skandinavia på 800-tallet. Han hadde mye kontakt med den danske småkongen Harald Klakk. Han tilbrakte mye tid i Sverige mellom 830 og 850. Ansgar er i dag kjent som Nordens apostel, han startet kristnings prosessen i Danmark og Sverige og har fått æren for å ha introdusert svensker og dansker til kristendommen.

Det var Harald Blåtann som samlet Danmark og kristnet landet på slutten av 900-tallet.
 
Etter Ansgars død ble misjonsarbeidet i Norden tatt over av erkebiskop Rimbert av Hamburg. I tillegg til Danmark og Sverige drev han også misjonering i det vestlige Friesland.
 
Tre konger forsøkte å kristne Norge: Håkon den gode (935-960), Olav Tryggvason (995-1000) og Olav Haraldsson (1015-1028). Det var Olav Haraldsson som offisielt innførte kristendommen i Norge i år 1030.
 
I 981 ankom de første misjonærene Island, og i 999-1000 fikk utsendinger fra Olav Tryggvasson vedtatt Kristendommen på Alltinget. Det var sakser presten Tangbrand som fikk i oppgave å omvende de islandske hedningene.
 
De første norske nybyggerne førte kristendommen til Grønland på begynnelsen av 1000-tallet.
 
Flere vikinger arbeidet i Bysants som leiesoldater og livvakter for keiseren, de fleste i Konstantinopel som de kalte Miklagard. Skandinaver skal ha besøkt Bysants så tidlig som i 839. Det er sannsynlig at de her kom i kontakt med den ortodokse kirken og bibelen.
 
På 800-tallet skal Svenske vikinger ha røvet med seg en pergament bibel kalt Codex aureus. Den ble skrevet på 700-tallet i Canterbury og inneholder de fire evangeliene på latin, samt illustrasjoner. Svenskene forlangte løsepenger for boken, noe engelskmennene sa seg villig til å betale. Boken ble kort tid senere returnert til England hvor den gjennomgikk mindre revisjoner, dette inkluderte kommentarer på angelsaksisk. I dag befinner bibelen seg på nasjonalbiblioteket i Stockholm hvor den går under navnet Stockholm Codex Aureus. Den blir også kalt for Sølvbibelen.