Den norske dikteren Henrik Wergeland var gjennom livet sterkt påvirket av Bibelen. Dette kommer til utrykk i både hans kunstneriske- og politiske virke.
At Bibelen skulle bli viktig for Henrik Wergeland var en selvfølge. Hans far, presten og eidsvollsmannen Nicolai Wergeland, gjorde bibelen til en rettesnor i oppdragelsen av Henrik og hans søsken. Henrik skulle senere følge i sin fars fotspor og utdannet seg til prest i 1829. Men grunnet uenigheter med samtidens ledende teologer og sine antidogmatiske holdninger forble Henrik Wergelands presteskap uten kall.
Bibelens innflytelse på Wergeland kommer sterkest til utrykk i det kosmologiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias. Verket, som ble publisert i 1830, omtales gjerne som et bibeldikt og forteller historien om skapelsen, edens hage og Jesu død og oppstandelse. Diktet tar for seg flere bibelske temaer, blant annet menneskets natur, frelse og Jesu rolle i den kristne tro. Wergeland oppfattet Skabelsen som sitt hovedverk, og det blir i dag regnet som selve grunnpilaren i hans forfatterskap.
