Bibelens rolle i vestlig teater strekker seg tilbake til middelalderens mysteriespill. Denne form for teater hadde først og fremst pedagogiske og religiøse formål og var ofte i regi av den katolske kirke. Man finner fortsatt spor av mysteriespill i Europa, spesielt i katolske og ortodokse land hvor slike stykker ofte settes opp rundt påske- og juletider.
Teateret som en sekulær kunstform trer for alvor frem på begynnelsen av 1500-tallet. Dramatikere som William Shakespeare, Christopher Marlowe og Ben Jonson hadde gjenoppdaget Aristoteles poetikk hvor menneskets livsløp i tid og rom skulle gestaltes på scenen. Her ble bibelske fortellinger skjøvet ut i periferien til fordel for psykologi.
På 1600-tallet begynte Europas dramatikere igjen å se til bibelen for kildemateriale. Den britiske dikteren og embetsmannen John Milton hadde lenge vært interessert i teologi og hebraisk poesi, noe som gjenspeiles i hans senere verker. Hans mest kjente verk, det episke diktet Paradise Lost (Det tapte paradis) forteller den bibelske historien om menneskets oppreisning, og oppfølgeren Paradise Regianed baserer seg på Johannesevangeliet. Det første opplaget av Paradise Regained inkluderte tragedien Samson agonistes. Stykket er en dramatisering av Dommernes bok fra det gamle testamentet og kombinerer det hebraiske epos med den greske tragedie.
Den franske dramatikeren Jean Racine lot seg også inspirere av bibelen. I 1689 skrev han Esther, en tragedie i tre akter som baserer seg på Esters bok, og i 1691 kom Athalie, en tragedie i fem akter som følger Atalja, datter av kong Joram og dronning Jesabel. Athalie regnes for å være Racines mesterverk og et av de fremste franske dikterverk.
Som i andre kunstformer har bibelen forblitt en viktig del av teateret. Oscar Wildes Salome, Maruice Maeterlincks Maria Magdalena og Jean Giradouxs Judit har vist at bibelens fortellinger fortsatt har kunstnerisk relevanse.
Flere av disse stykkene har vært oppsatt på teatre rundt omkring i verden, blant annet på Théâtre du Châtelet i Paris, Schlosspark theater i Berlin og Theatre South i Orlando.
Her er et utvalg dramaer med bibelsk tematikk:
Samson agonistes (1671) – John Milton (Storbritannia)
Esther (1689) – Jean Racine (Frankrike)
Athalie (1691) – Jean Racine (Frankrike)
Saul (1782) – Vittorio Alfieri (Italia)
Judit (1841) – Friedrich Hebbel (Østerrike)
Salome (1891) – Oscar Wilde (Storbritannia)
Maria Magdalena (1910) – Maurice Maeterlinck (Belgia)
Kong David og hans koner (1923) – David Pinski (Russland/Israel)
Judit (1931) – Jean Giradoux (Frankrike)
J.B. (Jobs bok) (1958) – Archibald MacLeish (USA)
Judith (1958) – Kjeld Abell (Danmark)
