SEGL OG BIBELEN del 3
juli 30, 2019

Salme 6: 2, 3[1]:

Herre, refs meg ikke i din vrede, 
straff meg ikke i din harme!
Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak.
Helbred meg, Herre, kroppen skjelver av redsel.

Det er ikke så lett å se at dette er poesi[2], sett med våre vestlige øyne. Men dette er virkelig flott poesi, noe du forhåpentligvis kommer til å se etter å ha lest denne artikkelen.

Vi vil i denne serien på to deler drøfte følgende spørsmål: Når «oppdaget» bibeloversettere den hebraiske poesien? Hvordan skiller hebraisk[3] poesi seg ut fra det som vanligvis kjennetegner den vestlige verdens poesi? Hvordan er hebraisk poesi oppbygd? Hvilke typer poesi finner vi Bibelen? Hvorfor ble hebraisk poesi brukt såpass mye? Vi begynner med å se litt på den hebraiske poesiens historie.

 

1. Jesja 53 fra en av Dødehavsrullene

Historie 

Selv om poesien selvfølgelig alltid har stått i Bibelen, var det først på 1700-tallet at man virkelig ble klar over at store deler av teksten i Det gamle testamente (GT) er poesi. Hvorfor tok det så lang tid? For det første er det er ikke noe i selve utformingen av den hebraiske teksten som viser at det er poesi. All tekst, både poesi og prosa[4], har så å si det samme oppsett[5]. Bildet til høyre av teksten i Jesaja 53, som er en poetisk tekst, skiller seg ikke fra den prosaiske teksten andre steder i Jesaja. Dette gjelder også alle de gamle oversettelsene av GT, som f. eks. den greske oversettelsen Septuaginta fra f.Kr. og den latinske oversettelsen Vulgata fra 400-tallet. En annen grunn er at oversetterne var så vant til den greske, latinske og engelske måten å lage poesi på, at de rett og slett ikke så poesien i GT.

 

2. Biskop Robert Lowth

Men dette ble det en forandring på da det første systematiske studiet av hebraisk poesi kom ut i 1753, skrevet av Biskop Robert Lowth (1710–1786), Praelectiones Academicae de Sacra Poesi Hebraeorum (utgitt på engelsk i 1815 med tittelen Lectures on the Sacred Poetry of the Hebrews). Viktigheten av hans studium kommer fram i oppslagsverket The Interpreter’s Dictionary of the Bible: «Han forsøkte å klassifisere de forskjellige parallellismene [former av hebraisk poesi], og det med meget godt resultat. Noe som også var svært viktig, var at han så poesien gjennom hele den hebraiske bibelen, f. eks. viet han fem forelesninger bare til profetisk poesi … Vår nåværende forståelse er en utdypning og berikelse av Lowths synspunkter.» Etter den tid er det ble utgitt et stort antall bøker om emnet[6].

Den første engelske oversettelsen som hadde et poetisk oppsett var Revised Standard Version (RSV) fra 1952. At det fortsatt ikke er så lett å skille mellom poesi og prosa i GT, vises av de forskjellige oversettelsene som finnes. Noen har satt opp deler av teksten som poesi, mens andre ikke. Dette gjelder også reviderte utgivelser, der disse har satt opp teksten som poesi hvor det før var prosa. Til høyre er et eksempel på layouten i Salme 6: 2, 3 i to forskjellige norske oversettelser, henholdvis NO 1930 og NO 2011.

 

Parallellisme

Mens vi er vant til at poesi vanligvis rimer, forekommer det så å si aldri i GT. I stedet blir det ofte brukt en form for poesi som kalles parallellisme[7]. Det vil si, som ordet antyder, parallelle ord eller tanker. Dette er et begrep som Robert Lowth i sin tid innførte, og som er i bruk den dag i dag. Han skilte mellom synonym, antitetisk og syntetisk parallellisme.

 

Synonym parallellisme

I denne formen beskrives den samme tanken, men med forskjellige ord. Dette er den enkleste formen av parallellismene. Versene 2 og 3 i Salme 6, som innledet denne artikkelen, er et eksempel på synonym parallellisme. For å få fram poenget er ordene fargelagte.

A. Herre, refs meg ikke i din vrede,
B. straff meg ikke i din harme
C. Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak.
D. Helbred meg, Herre, kroppen skjelver av redsel 

Refs meg ikke i første linje tilsvarer straff meg ikke i den andre linjen. Mens i din vrede i første linjen tilsvarer i din harme i den andre linjen. Vær meg nådig i den tredje linjen tilsvarer Helbred meg i den den fjerde linjen. Og for jeg er svak i den tredje linjen tilsvarer kroppen skjelver av redsel i den fjerde linjen.

Ser du parallellismen i følgende vers hentet fra Salme 24: 1?

 Jorden og det som fyller den, hører Herren til,
verden og de som bor der, er hans.

 

Antitetisk parallellisme

Denne formen er det motsatte av synonym parallellisme. I stedet for en synonym tanke er den andre linjen det motsatte eller en kontrast til den første linjen. For eksempel Ordspråkene 14: 2:

A.  Den som går rett fram, frykter Herren,
B.  den som går krokveier, forakter ham.

Den som går rett fram i den første linjen, er det motsatte av den som går krokveier i den andre linjen. Frykter Herren i første linjen er en kontrast av forakter ham i den andre linjen.

Ser du parallellismen her, hentet fra Ordspråkene 10: 4?

Doven hånd gjør fattig,
men flittige hender gjør rik.

 

Syntetisk parallellisme

Denne formen kalles også formell parallellisme, fordi den er en parallellisme mer i form eller oppbygging enn i ord og tanke. I syntetisk parallellisme tilfører de etterfølgende linjene noe nytt eller de kompletterer, utvikler eller fullstendiggjør det som er sagt. Jesaja 25: 6 er et eksempel på hvordan noe nytt tilføres:

På dette fjellet skal Herren over hærskarene  gjøre i stand for alle folk
A. et festmåltid med fete retter,
B. et festmåltid med gammel vin
C. med fete, margfulle retter
D. og gammel, klaret vin.

Første linje nevner fete retter, tredje linje legger noe til, «fete, margfulle retter». Andre linje nevner gammel vin, fjerde linje legger noe til om vinen, «gammel, klaret vin».

En annet eksempel er Ordspråkene 27: 1. Her ser vi hvordan den andre linjen fullfører setningen:

A. Pris deg ikke lykkelig over morgendagen,
B. for du vet ikke hva den vil bringe.

 Andre linje, for du vet ikke hva den vil bringe forteller på hvilken måte eller grunnen til oppfordringen i første linje, Pris deg ikke lykkelig over morgendagen.

Det er ikke alltid den syntetiske parallellismen bare består av to linjer. Noen ganger strekker oppfordringen eller påstanden seg over flere linjer, og det samme gjelder den etterkommende grunnen, som for eksempel i Ordspråkene 23: 31–33. Her består oppfordringen av tre linjer og grunnen av fire linjer. (Ser du noen synonymer i tillegg?)

Se ikke på vinen, hvor rød den er,
hvordan den funkler i begeret,
og hvor lett den renner ned.

Til sist biter den som en slange,
den hugger som en orm.

Da ser dine øyne underlige ting,
og hjertet snakker tull og tøv.

 

I tillegg til disse parallellismene som vi nå har sett på, finnes det også andre former. Men disse er ofte kombinasjoner av de vi nå har drøftet. Ett eksempel er såkalt klimatisk parallellisme.

 

Klimatisk parallellisme

I denne parallellismen kombineres syntetisk parallellisme og synonym parallellisme. Det vil si at vi finner linjer som gir den foregående linjen mening, og at det også er gjort bruk av synonymer. Følgende eksempel er fra Salme 19: 8, 9.

A. Herrens lov er fullkommen,
B. den fornyer livet.
C.  Herrens vitnesbyrd står fast,
D. det gir den uvitende visdom.

E. Herrens påbud er rette,
F. de gjør hjertet glad.
G. Herrens bud er klart,
H. det gir øynene lys.

Synonym parallellisme: Herrens lov i linje A er synonymt med Herrens bud i linje G. Det samme med E-linjen og G-linjen, Herrens påbud og Herrens bud.

Syntetisk parallellisme: B-linjen forteller hvordan A-linjen «Herrens lov er fullkommen». Det samme finner vi med linjene D og C, F og E, H og G.

 

Ser du den synonyme- og syntetiske parallellismen i Salme 8: 4, 5?

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der,

hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?

 

I den neste delen skal vi bli kjent med flere former av hebraisk poesi, og vi skal også se nærmere på hvorfor poesi er brukt i så stort omfang som det er. I mellomtiden oppfordrer vi deg til å lese i Salmene og Ordspråkene for å se etter parallellismer.

 

[1] Hvis ikke annet angitt er skriftsteder hentet fra https://www.bibel.no/ (Oversettelse 2011).
[2] Med poesi mener vi i denne artikkelen lyrikk og dikt gjengitt i verslinjer.
[3] Hebraisk poesi i denne artikkelen sikter til den form for hebraisk vi finner i GT.
[4] Prosa er språk slik det snakkes og skrives. (snl.no)
[5] I Salmene, Ordspråkene og Jobs bok har massoretene, de som vokaliserte teksten, satt inn tegn for å skille poesi fra prosa.
[6] For å illustrere hvor mye som er skrevet om emnet, kan vi nevne at i oppslagsverket The Anchor Bible Dictionary er det ført opp over 100 henvisninger i bibliografien til emnet Parallellism, som er en form av hebraisk poesi.
[7] Det finnes flere former for hebraisk poesi. I denne delen har vi valgt å se på tre parallellismer, ettersom det er de vanligste og oftest lettest å forstå. I del 2 drøftes flere andre former.

 

Forkortelser

NO 1930: Det Norske Bibelselskaps utgivelse fra 1930
NO 2011: Det Norske Bibelselskaps utgivelse fra 2011

 

Kilder:

The Anchor Bible Dictionary (1992) Editor Noel Freedman. Doubleday Dell Publishing Group, USA
The International Standard Bible Encyclopedia (1939) Editor James Orr. Eerdmans Publishing Company, Grand Rapids, Michigan, USA
The International Standard Bible Encyclopedia (1986) Editor G. W Bromiley. Eerdmans Publishing Company, Grand Rapids, Michigan, USA
The Interpreters Dictionary of the Bible (1982) Ed. George A. Buttrick. Abingdon Press. Nashville, USA
The Wycliffe Bible Dictionary (2005) Editors C. F. Pfeiffer, H. F. Vos, J. Rea. Henrickson Publishers, Inc. Massachusetts. USA

 

Kilder bilder:

  1. https://en.wikipedia.org/wiki/Isaiah_Scroll#/media/File:1_QIsa_example_of_damage_col_12-13.jpg
  2. https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Lowth#/media/File:Robert_Lowth,_after_RE_Pine.jpg

Comments are closed.