Siden de første frimerkene ble tatt i bruk i 1840 i
Storbritannia har de blitt et symbol for nasjonens kulturhistorie. Fra å
skildre motiver som hovedsakelig tjente frimerkets postale funksjoner, som for
eksempel statsoverhoder og våpenskjold, har frimerket beveget seg i en mer
kulturformidlende retning. Kunstverk, naturskildringer og historiske
begivenheter som gjenspeiler utgivernasjonens åndsliv har blitt de vanligste
motivene. Foruten om det rent kulturelle har også nasjonens bibelske tradisjoner
blitt et kjent motiv.
Et markant motiv som ofte er å finne i den vestlige verdens
frimerker er bibelen. Disse frimerkene er ofte ment å markere høydepunkter i
bibelens historie i de respektive land, som for eksempel den første
oversettelsen til utgivernasjonens språk eller publiseringen av en historisk kjent
bibel. Noen eksempler det er vært å merke seg er 400-års jubileet for Mikael
Agricola finske oversettelse av det nye testamentet, 400-års jubileet for Islands
første bibel Gudbrandur bibelen, 280-års jubileet for kong Karl XIIs bibel og markeringen
av Norges eneste bevarte middelalder bibel på latin, Aslak Bolts bibel. Mindre
kjente bibelutgivelser som har blitt til frimerker er blant annet Bartholomäus
Ziegenbalgs første tamilske bibel i India og den nye danske bibel fra 1992.
Vi viser her et utvalg av nordiske frimerker og noen utvalgte
fra andre land:
