I lange perioder av historien har Bibelen vært en bok man måtte skjule. Ikke fordi den inneholdt krigsrop eller konspirasjoner, men fordi dens budskap om håp, frihet og et høyere kall ble sett på som en trussel. I land styrt av totalitære regimer, og i kulturer der annen tro ikke ble tolerert, ble det å eie, lese eller dele Bibelen en handling så farlig at den kunne koste både frihet og liv. Likevel ble den smuglet, skjult og delt i det stille – fordi mennesker visste at ordene i den var verdt risikoen.
I Sovjetunionen var ateismen statens offisielle linje. Bibler ble beslaglagt, kirker stengt, og kristne ledere fengslet. Men i kjellere og avsidesliggende landsbyer fortsatte troen å leve. Smuglere tok seg over grensene fra Vesten med Bibler skjult i bilene, bak vegger eller sydd inn i kofferter. Enkelte brukte mikrofilm – små ruller med bibeltekst som kunne leses med spesialutstyr. Andre kopierte tekstene for hånd, bok for bok. Det hendte at en hel menighet måtte dele én Bibel, og hver person lærte utenat én bok, slik at de sammen bar hele Skriften i minnet. Barna ble lært opp tidlig – ikke bare i tro, men i taushet.
I Kina etter revolusjonen i 1949 ble kristendommen nøye overvåket. Bibler ble brent, og det ble forbudt å trykke eller importere religiøs litteratur. Likevel vokste den kristne undergrunnskirken. Bibler ble trykket i hemmelige trykkerier, smuglet inn fra Hongkong eller delt digitalt via hemmelige apper i moderne tid. Ofte ble de forkledd – Bibler ble lagt i esker merket som teknologisk utstyr, eller sendt i koder over radio og telefon. For mange kinesiske kristne ble det å få sin egen Bibel et vendepunkt. Ikke sjelden brøt folk ut i gråt da de for første gang fikk holde den i hendene.
Under andre verdenskrig ble Bibelen også skjult. I 1933 forbød Nazi-Tyskland Det gamle testamentet i Bibelen for å lage en «ren» tysk Bibel. Ved å fjerne de gammeltestamentlige jødiske tekstene forsøkte man å viske ut det jødiske opphavet til kristendommen og erstatte det med en nasjonalsosialistisk versjon av troen. Den såkalte «German Christians»-bevegelsen ville omskrive kristendommen til å passe den nazistiske ideologien. Jesu jødiske bakgrunn ble fornektet, og begreper som synd, nåde og frelse ble tonet ned til fordel for lojalitet, ære og nasjonal styrke. I møte med dette presset oppstod motstand blant kristne som nektet å fornekte Bibelens helhet. Biskoper, prester og vanlige troende gjemte unna komplette bibler og fortsatte å lese og dele både Det gamle og Det nye testamentet i det skjulte. For mange ble selve det å lese Bibelen i sin opprinnelige form en form for sivil ulydighet – en stille protest mot en ideologi som ville tukle med Guds ord.
Også i Japan, særlig under Tokugawa-perioden på 1600- og 1700-tallet, var kristendommen forbudt. Missionærer ble fordrevet eller henrettet, og kristne måtte enten fornekte troen eller gå i skjul. I denne tiden utviklet det seg en hemmelig kristen kultur – de såkalte Kakure Kirishitan, «skjulte kristne». De hadde ingen tilgang til Bibelen, men bevarte historier og bønner muntlig gjennom generasjoner. Når misjonærer igjen fikk slippe til i landet på 1800-tallet, ble de overrasket over å finne små samfunn som hadde bevart troen i nesten 250 år uten kontakt med omverdenen – og uten Bibler.
I nyere tid har Nord-Korea blitt et av de mest ekstreme eksemplene. Her straffes det å eie en Bibel med fengsel, tortur eller dødsstraff. Likevel finnes det fortsatt troende som gjemmer små nytestamenter bak paneler i veggen eller i hemmelige rom. Enkelte får tilgang via USB-pinner som smugles inn fra Kina, fylt med bibeltekst, filmer og prekener. De vet hva som står på spill – men de mener det er verdt det.
Disse skjulte Bibelene – enten de var sydd inn i jakker, kopiert for hånd, risset inn i hukommelsen eller sendt via hemmelige nettverk – vitner om hvilken kraft denne boken har hatt. For noen var det bare papir med trykk, men for andre representerte det liv, frihet, sannhet. Det var ikke Bibelen i seg selv myndighetene fryktet – det var menneskene som leste den, tok ordene på alvor og begynte å leve annerledes. Det var de som tilga i stedet for å hate, som fulgte en høyere lov enn staten. Det var de som nektet å bøye seg for annet enn det de trodde var sant.
Og slik ble Bibelen – i sine skjulte former – kanskje aller tydeligst: en bok som ikke kunne stoppes, som fortsatte å virke, selv når den ble gjemt i mørket.
Kilder
https://www.opendoorsuk.org/about/our-history/brother-andrew/
https://www.taylorfrancis.com/books/mono/10.4324/9781315096391/bible-china-jostoliver-zetzsche
https://www.museumofthebible.org/book-minute/the-bible-censored-in-public-libraries
https://www.sophia.ac.jp/eng/research/kenkyukikan/christian-culture/
https://www.bbc.co.uk/bitesize/guides/zp3p82p/revision/4
https://www.opendoors.org/en-US/persecution/countries/north-korea/
