Hvor mye kostet de tre første danske og norske folio-bibler fra 1550, 1589 og 1633?

Hvor mange eksemplarer ble trykket? Hvor lang tid tok det? Hvilke trykketeknikker ble brukt? Og hvor mye kostet hver av disse bibelene i dagens penger?

Den første danske og norske bibel: Christian III’s Bibel fra 1550

Ifølge Bibelselskapet hadde Christian IIIs bibel 1104 sider. Den ble trykket etter Gutenbergs metoder med 92 bilder av den tyske kunstneren Erhard Aldorfer, laget med tresnitt.

Tresnitt var «en grafisk trykkteknikk der trykket er tatt fra en plate eller «pinne» som er skåret inn i tre» (Madsen, 2024, 6). En trykker ble hentet fra Rostock i Tyskland med hele trykkeriet hans.

Det tok 18 måneder å trykke Christian IIIs bibel. 3000 eksemplarer ble trykket. I dag er 120 eksemplarer kjent for å være bevart. Av disse er 11 komplette. Det finnes 46 eksemplarer i Norge. Av disse er fire komplette (Bibelselskabet, 2025, 1).

Folioformat

Alle de tre første danske og norske bibler fra 1550, 1589 og 1633 var i såkalt folioformat. 1550-utgaven ble trykt i én kolonne (Bibelselskapet, 2025, 8). «Bredde 24,0 cm (Hovedmål). Høyde 31,0 cm (Hovedmål). Tykkelse 9,0 cm (Hovedmål).» Materialer: Papir, tre, lær. (Vest-Agder Museum, 2015, 2).

Folioformat: fra latin folium, ‘blad’; in folio: ‘i fullt blad’. Dette er «et stort bokformat der arkene ble brettet en gang, og dermed ga to blader, det vil si fire boksider.» «Folioformatet indikerer at omslaget ble brettet én gang etter at klaffer og ytterkanter ble skåret bort» (14).

Christian IIIs bibel var den første komplette bibel som ble trykt på dansk (16).

En rådyr, men til syvende og sist lønnsom investering for kongen

Ifølge Det Danske Sprog- og Litteraturselskab var bibelutgivelsen en svært kostbar investering for forlegger og utgiver. Det vil si for kong Christian III, som selv solgte biblene til kirkene. 

Slik så regnestykket ut ifølge Det Danske Sprog- og Litteraturselskab

Først påla Christian III alle kirker å betale 2 rigsdaler i kapitalforskudd, såkalte «bibelpenge».

Kongens frøkapital kom fra hans egen Øresundstold: 1000 rigsdaler til trykking av 3000 bibler.

Så beordret han biskopene og stifterne å betale papiret.

Totalprisen per bibel var 5 rigsdaler for hver kirke. I datidens penger var det et beløp tilsvarende en okse, en god ku eller 30 tønner rug per kirke.

Christian III endte opp med en pen fortjeneste på investeringen: 10.000 rigsdaler på hele prosjektet (Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, 2021, 8).

Kongens fortjeneste konvertert til dagens verdi

For å forstå kongens fortjeneste fikk en arbeider ca. 20 skilling om dagen i årene 1640-1649 (14). Det gir 120 shilling per uke (6-dagers jobb), en månedslønn på 480 shilling og en årslønn på 5760 shilling – eller 60 daler i årslønn basert på valuta i år 1625 (se indeks 2).

Og deler man 60 på 10.000 rigsdaler, så tjente kongen 166 årslønninger, som utgiver av sin egen bibel.

Et enkelt regnestykke og estimat: en månedslønn på 50 000 gir det en årslønn på 600 000, som ganges med 166.

Det utgjør totalt nesten 100 millioner, eller 99 600 000 kroner i dagens Norge.

Hvor mye ville Norges og Danmarks første bibel ha kostet i dagens Norge?

I følge High Point University var kostnaden for å trykke bare en enkelt Gutenberg-bibel omtrent tre ganger årslønnen til en gjennomsnittlig kontorist (HPU Libraries, 2025, 13).

Dette var imidlertid opptil 100 år før Christian IIIs bibel så dagens lys, så kostnadene kan ha blitt redusert noe.

Indikasjoner på trykk-kostnader for en Gutenberg-bibel:

Gjennomsnittslønn for en kontor, service- og administrasjonsmedarbeider i Norge, er 47 240 kr., eller 566.880 kr. i årslønn. Ganger tre: 1 700 640 kroner.

Dvs. en Gutenberg bibel kunne ha kostet 1 700 640 kroner (studentum, 2025, 18).

En erfaren kontormedarbeider kan imidlertid tjene over 700 000 kroner i året. En Gutenberg-bibel kunne derfor ha kostet opp til 2 100 000 kroner (Yrkes Portalen, 2024, 17). 

En arbejders årslønn kontra en okse, ei ku og en kongelig bibel

«Landøresystemet» som verdinorm

Så tidlig som i 1200-tallets Norge og i England før 1066 var verdien av storfe grunnlaget for verdiberegninger.

Ifølge den islandske historikeren Gísli Gunnarsson hersket en bytteøkonomi på landsbygda i Europa i tidligere århundrer.

Derfor brukte mange embedsmenn mye arbeid på å konvertere verdien av betalinger.

«Verdien på en ku ble senere grunnlaget for den såkalte «landøresystemet», som skapte en fast størrelse på varer i forhold til andre varer».

«Dette «landøresystem» med faste prisforhold rådde i Norge under middelalderen og på Island fram til århundreskiftet 1900».

«Landøresystemet» gir derfor også en indikasjon på målestokker på verdier på varer og lønn i Norge (Gunnarsson, 1987, 10).

Og vi vet nå at en Christian IIIs bibel kostet ca. 30 tønner rug, en okse – eller en av gårdshistoriens viktigste ressurser: en skikkelig god melkeku.

Det tolvsifrede systemet

«Landøresystemet» var basert på det tolvsifrede systemet og forholdet 1:240: 1 ku = 6 søyer = 120 ’alen’ (vadmel: vevet stoff av ull, Klepp 2024, 15) = 240 fisk (10).

Vadmel var nemlig også en valuta. I Kongens kjøpesum av 1619 var f.eks. prisen på 24 ’alen’ godt vadmel, 120 fisk, som tilsvarte 60 alen i «landøresystemet».

«En tønne rug kostet således 80 fisk i årene 1619-1684»

«På Island var årslønnen til en arbeider nesten uendret fra det fjortende til det nittende århundre, eller 60 til 120 alen» Det vil si halvparten av en ku til en hel ku (Gunnarsson, 1987, 10).

Og det er sannsynlig at en arbeiders årslønn var lik i Norge og Island.

Eksempler på penge- og vareverdi

Mellom 1640 og 1649 kostet en okse 8-13 rigsdaler i Danmark og Norge. Ei ku 4-6 rigsdaler. (Thestrup, 1991, 7).

1 ku = 6 søyer = 120 alen = 240 fisk. En tønne korn kostet 80 fisk mellom 1602 og 1787 (10).

Men verdien av rigsdaler og sølv, samt alt annet, gikk opp og ned fra år til år. I 1544 var verdien av 1 daler = 3 mark = 48 skilling, og 1 skilling = 0,533 g sølv. Det vil si rigsdaler ut fra verdien av sølv. 

Men i 1572 er 1 daler = 3 mark = 64 skilling, og 1 skilling = 0,400 g sølv (Johansen, 2002, 12). Mens kornprisene gikk opp (se Indeks 1). 

«Og selvfølgelig økte jordverdien, og den økte mye mer enn matprisene. I Eiderstedt i Holstein steg prisen på en hektar jordbruksjord fra 350 gram sølv i 1501-25 til 784 gram sølv i 1525-50» (7).

Så hvis en okse kostet 8-13 rigsdaler, en ku 4-6 rigsdaler, og en Christian IIIs bibel kostet 5 rigsdaler, er det en indikasjon på at Christian IIIs bibel kostet omtrent tre årslønn for tjenestefolk og arbeidere da de lavest betalte arbeidere også fikk rom, kost og klær pluss en symbolsk utbetaling.

En krevende design- og håndverkerjobb

Men det var mer kompetente og dyktige kontorarbeidere i spesielle trykkeristillinger som utførte den krevende håndverkerjobben.

Og da fikk arbeidere mindre lønn enn en kontorarbeider i administrasjon, som vanligvis var ganske høytstående stillinger i middelalderen.

Så hvis trykkingen av en bibel kostet to årslønninger, basert på disse kriteriene, så kan vi kanskje bygge på kompetente og erfarne kontorarbeidere i dagens Norge, med 700 000 kr. i årslønn (Yrkes Portalen, 2024, 17).

Det innebærer kostnader på minst 1 400 000 kroner for et stykke Christian IIIs bibel dersom en kirke skulle kjøpe den nytrykt fra staten eller fra Kongehuset.

1589: Frederik II’s Bibel

Bibelen ble trykket i 1500-2000 eksemplarer. I Norge er det bevart 49 eksemplarer, hvorav syv er komplette, og to er bevart på Universitetsbiblioteket i Bergen. (Universitetet i Bergen, 2025, 3).

Bredde 27,0 cm (Hovedmål). Høyde 38,0 cm (Hovedmål). Tykkelse 13,0 cm (Hovedmål). Materialer Papir, tre, messing. (Vest-Agder Museum, 2015, 2).

Frederik IIs bibel ble trykket av en dansk trykker ved navn Mads Vingaard. Bibelen hadde 1522 sider og hadde totalt 119 tresnitt som var kopier av den kjente illustratøren og gravøren Virgil Solis (1).

«I denne Bibelen, i motsetning til utgaven fra 1550, ble teksten trykket i to spalter. 1550-utgaven ble trykt i én kolonne. Teksten i denne utgaven var den samme som i 1550-utgaven, men noen feil ble rettet. Denne utgaven fra 1589 var både større og bedre utstyrt» (1).

Kongen, Frederik II, ønsket at teksten til den forrige oversettelsen ble revidert og utvidet. Produksjonen tok ca. 18 måneder. Dvs. ett og et halvt års arbejd. Kongen i døde i 1588, og hans bibel ble ferdig året etter, i 1589 (5). 

Så vårt anslag er at Frederik IIs bibel kunne have kostet mellom 825 000 og op til 1 050 000 kroner per bibel, bygget på en gjennomsnittlig årslønn på 550 000 og opptil 700 000 fra eksemplene ovenfor.

1633: Christian IV’s bibel

«Kiøbenhaffn. Anno Domini 1633»

«Forlag/utgiver Christian IV – Kong»

Ifølge Bibelselskabet er dette den tredje av de store foliobiblene fra 1500- og 1600-tallet. 

Christian den 4s bibel. Brunt skinnbind, rankekant med gulldekor. Bronsebeslag.

Den ble trykket av de to skriverne Melchior Marzan og Salomon Sartor. Opplaget var på 2000 eksemplarer.

«Høyde 39,0 cm. Bredde 25,0 cm. Tykkelse 10,2 cm. Materialer: Skinn/pergament. 

Forside: oval medaljong pm., to vinranker langs kanten. På forsiden hjørnebeslag av bronse med inngraverte ranker rundt en halvkuleformet knott. Det samme på baksiden» (Aust-Agder-museum, 2015, 4).

Ifølge Bibelselskabet er 183 eksemplarer kjent i dag, hvorav 18 er komplette. Det finnes 53 eksemplarer i Norge, og fem av dem er komplette (1).

Prisen var i utgangspunktet 7 Riksdaler. Senere gikk den ned til 6 og til slutt 4 Riksdaler. Det vil si akkurat som bøker er dyrest umiddelbart etter utgivelsen.

Hvor mye skulle den ha kostet i dagens Norge?

Priser og den synkende verdien av penger og lønn

Selv om det er 39 år mellom 1550 og 1589 og 44 år mellom 1589 og 1633, er det ikke lang tid i en periode hvor føydalsystemet fortsatt var i kraft. Danmark og Norge ble jo styrt av den samme grunn- og godseiende adel, og konger med makter, som stort sett var absolutte.

Det vil si: samfunnstypen var nesten den samme under utgivelsen av alle tre bibler, og trykketeknikken endret seg lite.

Men folketallet i Norge økte: «Omkring 1500 er folketallet blitt beregnet til noe under 200 000, rundt 1650 var tallet kommet opp i vel 400 000» (11).

I årene 1660-1669 kostet et pund grovt rugbrød fra 1-3 skilling, mens en arbejdsmann på egen kost fik omtrent 16 skilling om dagen i løn (7), dvs. mindre end før.

Vi kan imidlertid konstatere at:

«[Prisene økte] kraftig i løpet av det sekstende århundre. Men lønningene økte ikke i det hele tatt i samme periode, så levestandarden for svært mange gikk ned» (9).

Så man kan ikke forvente at lønnen til skriftlærde og andre arbeidere ble mye høyere mellom 1550, 1589 og 1633.

Svingende priser, fallende pengeverdi og faste lønninger som ikke endret seg over lengre tid, gjør det til en utfordring å vite hva Christian IV’s bibel kostet i 1633 set i lyset av dagens priser. Men nedenfor er vårt estimat.

Mellom 1 til 1,5 millioner kroner

Christian IV var på dette tidspunktet i sin absolutte gullalder som konge, og det ble ikke spart på noe for å gjøre bibelen hans så luksuriøs og imponerende som mulig.

Vi regner med minst ett år for to spesialiserte og kompetente trykkhåndverkere med språk-, design- og skriveferdigheter. Det kan også ha vært benyttet unike underleverandører.

Så basert på eksemplene ovenfor anslår vi en pris mellom 1 til 1,5 millioner kroner for en 1633 Christian IV’s bibel.

Eksempler på priser på husdyr og mat i Norge og Danmark

Nedenfor er en liste over priser i Danmark og Norge fra 1640 til 1649.

Pluss en indeks for gjennomsnittlige rugpriser fra 1500-1650.

Etterfulgt av noen viktige pengeenheter som har vært brukt i Danmark og Norge, og deres verdi i forhold til edle metaller, fra 1100-tallet til 1970.

(se nedenfor)

Priser i Danmark og Norge, 1640-1649

Et pund grovt rugbrød har kostet fra 1 til 2 skilling, avhengig av prisen på rug.

Et dusin egg kostet 8 skilling.

Et kyllingpar 16-20 skilling.

En gås kostet 20 skilling.

Saltet torsk kostet 4 rigsdaler pr. tønne.

Norsk tørrfisk (bergenfisk) koster 14-15 rigsdaler pr kg. hoppe over pund.

En okse kostet 8-13 rigsdaler.

En ku 4-6 rigsdaler.

En gris kostet 2 rigsdaler

Et lam koster i underkant av 1 rigsdaler.

Smør kostet 16 rigsdaler per tønne.

Svinekjøtt kostet 16-20 rigsdaler per pund. 

Sjællands kapitteltakst for korn varierte på den måten at prisen for en tønne rug var lavest for innhøstingen i 1645, da taksten var 162 skilling pr. tønne og høyest for innhøstingen i 1649, hvor taksten var 288 skilling pr. tønne (7).

Indeks 1. Gjennomsnittlige rugpriser 1500-1650 (1500-40 = 100)

Efter William Scharling: Pengenes synkende Værdi, belyst ved danske Aktstykker, 1869/Statistiske Meddelelser/Dansk historisk statistik/Statistisk Årbog. (Johansen, 2002, 12).

Indeks 2. Rigsdaler i forhold til mark, skilling og sølv fra år 1020 til 1970

Noen viktige pengeenheter som har vært brukt i Danmark og Norge, og deres verdi i forhold til edelt metall.

(Johansen, 2002, 12).

Kilder

1. Bibelselskabet (2025) Beskrivelse av bibelutgaver fra 1550 til 1938. Tilgengileg på: https://bibel.no/bibelgaven/bibeldagen/hvordan-markere-bibeldagen/bibelutstilling/beskrivelse-av-bibelutgaver-fra-1550-til-1938 (hentet: feb 2025).
2.  Vest-Agder-museet (2015) Bok [Frederik II`s bibel]. Tilgengelig på: https://digitaltmuseum.no/021025810745/bok (hentet feb 2025). 
3. MARCUS, Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen (2025) 1589 – Frederik 2.s bibel trykket. Tilgengelig på: https://marcus.uib.no/exhibition/ref-07 (hentet feb 2025). 
4. Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN (2014) Bibel [Christian den 4. s bibel]. Tilgengelig på: https://digitaltmuseum.no/011022547055/bibel (hentet: feb 2025). 
5. Raes, Peter E. (1995). Danish and Icelandic Folio Bibles, 1550-1728. På sporet af gamle bibler. Akademisk Forlag, Denmark 1995. Tingengelig på: https://www.tyndale.org/journals/tsj20/raes.html?utm_source=chatgpt.com (hentet: feb 2025). 
6. Madsen, Stephan Tschudi, 2024 (SNL) Tresnitt. Tilgengelig på: https://snl.no/tresnitt (hentet: feb 2025). 
7. Thestrup, Paul (1991) Mark og skilling, kroner og øre. Pengeenheder, priser og lønninger i Danmark i 350 år (1640-1989), s 20. Rigsarkivet, København. Tilgengelig på: https://slaegtsbibliotek.dk/910050.pdf (hentet: feb 2025). 
8. Nielsen, Marita Akhøj (2021). Det Danske Sprog- og Litteraturselskab. Om Christian 3.s danske Bibel 1550. Tilgengelig på: https://salmer.dsl.dk/research/2introductions/christian-3-bibel_int_da.html (hentet feb 2025).
9. Førde, Tor (2021) Europas historie. Wilhelm Abel. Agricultural fluctuations in Europe. Tilgengelig på: https://www.europas-historie.net/tyskjordbruk15-1800a.htm (hentet: feb 2025). 
10. Gunnarsson, Gísli (1987) Upp er boðið Ísaland (’landet av is er på auksjon’). Reykjavik, Örn og örlygur, 1987, sider 27-30, 36, 51. Tilgengelig på: https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=coo.31924050878101&seq=7 (hentet: mars 2025).
11. Weidling, Ragnar Tor; Njåstad, Magne (2024) Norge under dansk styre (1537-1814). SNL. Tilgjengelig på: https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814 (hentet: feb 2025).
12. Johansen, Hans Chr. (2002) Priser, lønninger og møntvæsen, Lex – Danmarks Nationalleksikon. Danmarkshistorien i 17 bind udkom i 2. udgave, København, 2002-5. Tilg: https://gyldendalogpolitikensdanmarkshistorie.lex.dk/Priser,_l%C3%B8nninger_og_m%C3%B8ntv%C3%A6sen (hentet feb 2025)
13. HPU Libraries (2025) History of the Book: The Age of Gutenberg. Tilgjengelig på: https://guides.highpoint.edu/c.php?g=1213119&p=8873583 (hentet: feb 2025). 
14. Rannem, Øyvin (2024) Folioformat. Store norske leksikon. Tilgjengileg på: https://snl.no/folioformat (hentet: feb 2025).
15. Klepp, Ingunn Grimstad (2024) Vadmel. Store norske leksikon. Tilgjengileg på: https://snl.no/vadmel (hentet: mars 2025).
16. Norlis antikvariat (2025). Bibelutgaver. Tilgengelig på: https://norlis.no/info/verdt-a-vite/bibelutgaver/ (hentet feb 2025).
17. YrkesPortalen.No (2024) Konsulent – administrasjon – Utdanning, lønn, arbeidsoppgaver, jobbmuligheter.  Tilgengelig på: https://yrkesportalen.no/yrke/konsulent-administrasjon-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter (hentet: feb 2025). 
18. Studentum.no (2025) Lønn og fremtidsutsikter for Service- og administrasjonsmedarbeider. Tilgengelig på : https://www.studentum.no/jobb-og-lonn/service-og-administrasjonsmedarbeider (hentet: feb 2025).