Pergamentmakeren spesialiserte seg på å produsere og bearbeide pergament. Arbeidet var både teknisk- og tidskrevende. Produksjonsprosessen bestod av flere trinn som krevde grundige ferdigheter i behandling av dyreskinn.
Pergamentet var som oftest laget fra kalv, geit eller sau. Valget av skinn hadde mye å si for kvaliteten. Jo yngre dyret var, jo mer fleksibelt var skinnet. Etter at dyret var slaktet ble skinnet skåret av. Dette måtte gjøres svært forsiktig for ikke å skade skinnet. Etter at det var fjernet måtte det renses for hår og fett. Til dette brukte man et spesiallaget skraperedskap. Skinnet ble også behandlet med kalkvann. Dette middelet løsnet håret og gjorde det mykere og lettere å bearbeide.
Etter at skinnet var renset ble det hengt på en ramme for å tørke. Tørkeprosessen gjorde at det strammet seg og etterpå skulle det blekes. Dette ble gjort ved å eksponere det for sollys og pergamentet fikk en nesten hvit farge. Etter dette fulgte poleringsprosessen hvor det ble det anvendt en poleringsskive. Denne ble brukt til å gni pergamentets overflate og fjerne ujevnheter.
Når pergamentet var ferdig tørket og polert skulle det kuttes. Dette ble gjort i passende størrelser, som for eksempel ark ment for bøker, dokumenter eller stykker som skulle brukes til innbinding av bøker. Pergamentene ble så lagret i et kjølig område for å bevare fleksibiliteten.
