Den første trykte litteraturen på samisk kom i 1619 og markerte skillet mellom gammel og nyere samisk språk. Men de unike skrifttegnene som karakteriserer nordsamisk skriftspråk i dag er en god del yngre enn dette. I mer enn 200 år ble all samisk skrevet med det samme latinske alfabetet som de nordiske språkene ellers; de unike fonemene som finnes i samisk måtte uttrykkes med kombinasjoner av latinske skrifttegn. Et tidlig forsøk på å modifisere samisk ortografi etter språkvitenskapelige prinsipper kom i 1769, da to ungarske jesuittmisjonærer først oppdaget at samisk og ungarsk var del av samme språkfamilie.
Forslaget om å bruke ungarsk skrift for å gjengi samiske fonemer i en ny nordsamisk ordbok ble diskutert i 1770, og den samiske lingvisten Anders Porsanger var stort sett positivt innstilt da han ble konsultert om den mulige endringen. Hans overordnede, Knud Leem (en viktig person i det samiske skriftspråkets utvikling) var uenig, og ønsket ikke forskjellige alfabeter for norsk og samisk. Den nye samiske ordboken ble trykt uten ungarsk innflytelse. Det var mer enn 60 år senere den danske lingvisten Rasmus Rask reviderte Leems arbeid og gikk inn for å introdusere nye tegn for de unike samiske lydene i hans Ræsonneret lappisk sproglære (1832). Rask var en ivrig tilhenger av ortofoni, dvs. prinsippet at lydene skulle tilsvare skrifttegnene direkte (det var i denne ånd han endret stavingen av sitt eget etternavn fra Rasch til Rask). Rask korresponderte aktivt med Nils V. Stockfleth, som i sin 1837-grammatikk videreførte Rasks skrifttegn i sin egen revisjon av Leems grammatikk og rettskrivning (senere kjent som Stockfleth-Friis-rettskrivingen). De nye tegnene skulle bli med videre også i fremtidige rettskrivningsreformer, men det er viktig å spesifisere at Rasks innflytelse først og fremst gjaldt nordsamisk (det største samiske språket og det som er mest brukt i norsk sammenheng).

Selv om de nye tegnene gjengir det nordsamiske språket mer troverdig og konsistent enn alternative systemer, har det likevel oppstått utfordringer i moderne tid; bruken av diakritiske tegn kan være vanskelig på internett. Særlig før UNICODE-systemet var det vanskelig å gjengi skrifttegnene digitalt.
Kilder
Focus on Structure · Northern Saami · Northern Saami
Grankvist, Rolf: Anders Porsanger i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2024 fra https://nbl.snl.no/Anders_Porsanger
Northern Sámi – Wikipedia (https://en.wikipedia.org/wiki/Northern_S%C3%A1mi)
Rasmus Rask – Wikipedia (https://en.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Rask)