Avviklingen av skrivestuene i Europa

På midten av 1400-tallet var håndskrevne manuskripter fortsatt den dominerende måten å kopiere bøker på i Europa. I klostrenes skrivestuer, også kalt scriptoria, satt munker og skriftkyndige og kopierte bøker for hånd, slik de hadde gjort gjennom hele middelalderen. Denne tradisjonen fikk imidlertid en dramatisk utfordring da Johannes Gutenberg rundt 1440-1450 utviklet boktrykkerkunsten med løse metalltyper. Gutenbergs trykkpresse markerte et teknologisk gjennombrudd. Ved hjelp av maskinell trykking kunne man produsere bøker langt raskere og i større antall enn noen gang tidligere. Bare 50 år etter oppfinnelsen var det trykt over 9 millioner bøker i Europa, mens man tidligere bare hadde noen få tusen håndskrevne bøker. Dette enorme spranget illustrerer hvor sårbar den gamle håndskriftkulturen var, og innledet en overgangsperiode der skrivestuer gradvis ble utkonkurrert av trykkpresser.

Tyskland

Tyskland er stedet der trykkpressen ble oppfunnet, og landet spilte en viktig rolle i bokhistorien. Gutenberg trykket sin berømte 42-linjers bibel i Mainz i 1455. I årene etter spredte tyske trykkere den nye teknologien raskt langs de gamle handelsrutene. Allerede på 1460- og 1470-tallet ble det satt opp trykkerier i byer som Strasbourg, Köln, Nürnberg og Augsburg.

Selv om trykkpressen kom raskt, forsvant ikke skriverne med en gang. I mange tiår etter Gutenbergs oppfinnelse fortsatte klostrene å skrive av bøker for hånd. En abbed ved navn Johannes Trithemius ved Sponheim kloster skrev i 1492 et forsvar for kopieringsarbeidet i klostrene («De laude scriptorum»). Han mente at det å kopiere tekster var en viktig åndelig oppgave for munkene. Han sa at trykte bøker var laget av papir og ville forsvinne raskt, mens en bok skrevet på pergament ville vare og gi varig verdi.

Holdningen til Trithemius viser at noen var skeptiske til trykkteknologien. Flere abbeder mente det var bedre at munkene brukte tiden på å kopiere bøker enn å være arbeidsledige. Derfor ble håndskrift fortsatt brukt samtidig med trykk, særlig til religiøse tekster og vakre spesialbøker.

I starten av 1500-tallet var trykkpressen godt etablert og ble det mindre behov for skrivestuer i Tyskland. Da reformasjonen begynte i 1517, ble mange klostre i de protestantiske områdene lagt ned eller omgjort til noe annet. Da forsvant også skrivestuene som hørte til. I de katolske områdene fikk klostrene fortsette, men også der gikk de mer og mer over til trykte bøker som breviarer og messetekster.

Mot slutten av år 1400 var nesten alle bøker trykte og i starten av 1500-tallet hadde håndskrevet bokproduksjon i Tyskland blitt uvanlig. Det ble riktig nok produsert illustrerte manuskripter også i starten av år 1500, men da ofte på bestilling fra rike folk. Vi kan derfor si at skrivestuene i Tyskland i praksis ble borte i løpet av 50–70 år etter at Gutenberg trykket sin bibel.

Enkelte klostre fortsatte å kopiere manuskripter noen tiår etter Gutenbergs bibel fra 1455,  men innen midt på 1500-tallet, etter reformasjonen, ble det satt et endelig punktum for skriptorietradisjonen.

 

Italia

Italia tok tidlig i bruk trykkpressen. Allerede i 1465 kom tyske trykkere til Subiaco-klosteret utenfor Roma, som var kjent for sin skrivestue. Der opprettet de Italias første trykkeri. Kort tid etter, i 1467, kom det et trykkeri i Roma. Store byer fulgte raskt etter: Venezia fikk sitt i 1469, Milano ca. 1471, Napoli i 1473 og Firenze i 1476. Innen år 1500 fantes det over 150 trykkerier bare i Venezia, som da ble den viktigste trykkeribyen i Europa.

Italia var også sentrum for den humanistiske bevegelsen, og mange lærde var svært opptatt av gamle håndskrevne bøker. Derfor var det en periode der både manuskripter og trykte bøker ble brukt samtidig. Noen boksamlere og bokprodusenter syntes at håndskrevne bøker var vakrere og mer verdifulle enn trykte bøker. Bokhandleren Vespasiano da Bisticci (1421-1498) laget fortsatt flotte manuskripter for adelen, og hertug Federico da Montefeltro (1422-1482) foretrakk håndskrevne bøker fremfor trykksaker.

Noen skrivere prøvde også å starte egne trykkerier, men måtte gi opp. For eksempel opprettet den greske skriveren Zacharias Callierges (ca. 1473-1524) et trykkeri i Venezia, men da det gikk dårlig, begynte han igjen å kopiere bøker for hånd.

Likevel fikk trykkpressen stor gjennomslagskraft i Italia. Allerede på 1460-1470-tallet ble teknologien omtalt som en “mirakuløs” oppfinnelse. Den gjorde det mulig å spre kunnskap til langt flere mennesker. Rundt 1500 var Italia full av trykte bøker. Bare i Venezia hadde det kommet ut over 4 000 trykte titler, som utgjorde omtrent 13-14 % av all bokutgivelse i Europa.

Håndskrevne bokruller og rikt dekorerte manuskripter ble etter hvert sett på som antikviteter. De siste italienske manuskriptene i vestlig stil ble laget tidlig på 1500-tallet, som spesialbestillinger for svært rike personer. Derfor kan man si at skrivestuene i Italia i praksis var borte ved begynnelsen av 1500-tallet, selv om enkelte private skriveverksteder fortsatte en stund i skyggen av den voksende trykkeribransjen.

I Italia, som tok i bruk trykkpressen tidlig, ble de siste skrivestuene avviklet allerede rundt 1500–1510. I klostre som Subiaco og byer som Venezia og Firenze ble manuskripter fremdeles laget for rike samlere, men trykkpressen hadde da for lengst overtatt all vanlig bokproduksjon (ifølge Britannica og Engelberg Ideas).

 

England

England kom litt senere i gang med trykkpressen enn mange andre land. Landets første trykker, William Caxton, startet et trykkeri i Westminster i 1476. Før dette var det bare klostre og private skrivere som laget bøker, og håndskrevne manuskripter var svært vanlige.

Caxton’s trykkeri, og senere hans elev Wynkyn de Worde begynte å trykke bøker på engelsk, men de første trykte bøkene var dyre og kom ut i små opplag. Derfor fortsatte mange å bruke håndskrevne bøker, særlig religiøse tekster som bønnebøker (Book of Hours), som ble kopiert helt inn på 1480- og 1490-tallet.

På begynnelsen av 1500-tallet vokste trykkindustrien i England. London fikk flere trykkerier, og lærde som tidligere måtte bestille bøker fra utlandet, kunne nå kjøpe trykte bøker lokalt.

En drastisk endring kom med kong Henrik VIII og reformasjonen. Mellom 1536 og 1540 ble alle klostrene i England og Wales oppløst. Dette kalles «Dissolution of the Monasteries». Det førte til at tusenvis av munker og nonner mistet hjemmene og oppgavene sine. Samtidig ble klostrenes biblioteker og skrivestuer ødelagt eller solgt, og mange håndskrevne bøker gikk tapt.

Etter 1540 fantes det nesten ingen klostre eller skrivestuer igjen i England. De få som fortsatt skrev for hånd, var prester og lærde i byene, men trykte bøker tok raskt over.

Universitetene i Oxford og Cambridge fikk trykkerier på 1580-tallet, og på den tiden var håndskriftproduksjon nærmest borte. I løpet av 1500-tallet gikk England fra å være et land med mange klosterskrivere til å bli et land der trykkeriene dominerte fullstendig.

 

Norden

I de nordiske landene kom trykkpressen senere enn i Mellom-Europa, og skrivestuer i klostre fortsatte derfor lengre her. Danmark og Sverige fikk sine første trykkpresser på 1480-tallet. Den tyske trykkeren Johann Snell trykte den første danske boken i Odense i 1482 og reiste så til Stockholm, der han trykte den første svenske boken i 1483.

Likevel gikk trykkingen i Norden smått i starten, og mange kirker og skoler brukte fortsatt håndskrevne bøker. Norge hadde ingen egen trykkpresse i middelalderen; alle bøker kom fra Danmark. Norske klostre og kirker hadde skrivestuer hvor munker kopierte liturgiske bøker, som messer og salmer, for hånd. Da reformasjonen kom, endret alt seg raskt. Danmark-Norge ble protestantisk i 1536-1537, og Sverige gjorde det samme noen år senere. Som en del av reformasjonen ble de katolske klostrene i hele Norden lagt ned. I Norge ble alle klostre stengt i 1537, og munkene og nonnene måtte forlate dem.
Dermed ble også skrivestuene lagt ned og de siste nordiske skrivestuene forsvant mellom 1540 og 1560. Etter dette tok trykkpressen over. Danmark og Sverige fikk etter hvert flere trykkerier, og de nye lutherske bibelutgavene og salmebøkene ble trykt i store opplag.
I Sverige fikk Vadstena kloster, tilhørende Birgittinerordenen, lov til å fortsette en stund etter reformasjonen, men da den siste nonnen døde på 1590-tallet, ble også det klosteret og skrivestue stengt. Så med dette hadde hele Norden på slutten av 1500-tallet gått over til trykte bøker. De gamle skrivestuene var lagt ned, og håndskrift var blitt en del av historien, bortsett fra i noen få små klostre og private miljøer.

Et unntak var Island, som fikk sitt første trykkeri på 1530-tallet. Der fortsatte man faktisk å kopiere sagaer og historiske tekster for hånd helt inn på 1600-tallet, fordi trykkingen gikk sakte i gang.

Resten av Europa

Utviklingen i resten av Europa fulgte stort sett samme mønster. Trykkpressen spredte seg raskt, men med lokale variasjoner. Frankrike fikk sin første trykkpresse i Paris 1470, og innen 1500 var trykkerier etablert i minst 30 franske byer. Dermed avtok behovet for de parisiske universitets-skriverne, som tidligere kopierte bøker gjennom det såkalte pecia-systemet der flere skrivere kopierte hver sin del av et verk parallelt. I Spania startet boktrykkingen i 1470-årene (Segovia 1472, Barcelona 1473, Sevilla 1473 osv.), og selv om den spanske katolske kirke lenge verdsatte praktfulle illuminerte manuskripter, gikk også her trykkpressen sin seiersgang. Et interessant eksempel er at klosteret Montserrat i 1499 fikk et trykkeri som trykket religiøse bøker. Montserrats trykkeri regnes som verdens eldste fortsatt eksisterende forlag.

I Polen, tidligere Böhmen og Ungarn dukket de første trykkeriene opp på 1470-tallet, men det var først inn på 1500-tallet at trykking virkelig tok fart i Øst-Europa. Manuskriptkulturen besto side om side med trykk litt lenger i disse områdene. Blant annet ble den første bok på polsk ikke trykt før 1513, og i de ortodokse slaviske områdene var det til å begynne med en viss skepsis mot trykte kirkebøker.

En region hvor skrivestuer besto usedvanlig lenge, var den gresk-ortodokse verden. Ifølge historikeren Louis Bréhier fortsatte avskrivning av greske manuskripter helt til slutten av 1500-tallet. Grunnen var at det var teknisk og økonomisk krevende å trykke greske bokstaver i store opplag, og mange greske lærde foretrakk håndkopierte tekster. Videre holdt klostre i det ortodokse Øst-Europa og Midtøsten fast på skrivekunsten langt inn i nyere tid. I klosterrepublikken Athos i Hellas og i klostre i Syria og Mesopotamia fortsatte munker å kopiere manuskripter helt inn på 1800- tallet. Dette skyldtes dels isolasjon fra trykkteknologien, og dels en konservativ holdning om at hellige tekster burde skrives for hånd.

For Vest-Europa ellers kan man si at før 1500 var håndskriftproduksjonen fortsatt betydelig, men etter 1500 faller kurven bratt. Det er gjort beregninger som tyder på at av de ca. 130 000 bevarte middelalderlige manuskriptene i sentraleuropeiske biblioteker, ble rundt 75 000 av dem skrevet på 1400- tallet alene. Dette illustrerer at 1400- tallet (inkludert etter Gutenbergs tid) fortsatt var en glansperiode for håndskriving. Men etter 1500 flatet nyproduksjonen av manuskripter ut i Vest-Europa. I 1500 var det trykkerier i 236 europeiske byer, og det antas at rundt 20 millioner trykte bøker sirkulerte blant Europas 70 millioner innbyggere.

Dette volumet fortrengte raskt manuskriptets rolle på bokmarkedet. Dermed ble de siste skrivestuene i Vest-Europa nedlagt omkring år 1500–1530, avhengig av sted. Unntakene, som nevnt, var avgrenset til østlige klostre og enkelte spesialmiljøer. I den bredere europeiske sammenheng markerer første halvdel av 1500-tallet slutten på skrivestuenes tidsalder.

Konsekvenser av avviklingen

Konsekvensene av skrivestuens avvikling var betydelige. På den ene siden ble kunnskap mye mer utbredt. Litteratur, folkespråklige bøker og pamfletter kunne nå spres til en langt større del av befolkningen, noe som la grunnlaget for økt leseferdighet og opplysning. På den andre siden ble noe av håndskriftkulturens kunstneriske og unike preg borte. Illuminasjonskunsten (praktfulle initialer og marginbilder) døde nesten ut i løpet av få tiår etter trykkpressens ankomst. Noen kritikere på 1500-tallet, som munken Filippo de Strata i Venezia, klaget over at trykkerne “spyr opp bøker til alle og enhver” og at kvaliteten gikk ned. Det ble påpekt at mange trykte bøker var fulle av feil og billig utstyrt, noe som kunne “devaluere” lærdommen sammenlignet med de omstendelige, korrekturleste manuskriptene fra skrivestuene. Kirken var også bekymret for at spredning av trykte bibeloversettelser til massene kunne føre til feilfortolkninger, en kontroll man tidligere hadde ved at prestene formidlet de latinske tekstene. Slik sett var det en kulturell omveltning der man tapte noe av den gamle tradisjonen, men fikk en ny verden av massekommunikasjon.

I et større tidsperspektiv var avviklingen av skrivestuene uunngåelig. Vest-Europas siste manuskripter stammer fra slutten av 1400-tallet, ifølge den katolske encyklopedi (1910). Østkirkelige klostre fortsatte håndkopiering lenger, men også der ble til slutt trykking normen. I dag lever arven fra skrivestuene videre mest som et håndverksfag (kalligrafi og bokrestaurering) og som en del av kulturhistorien.

Oppsummering

Avviklingen av skrivestuene i Europa markerte slutten på en hel epoke. I løpet av bare noen få generasjoner ble et håndverk som hadde vært selve grunnlaget for kunnskapsformidling, erstattet av en teknologisk revolusjon. Med Gutenbergs trykkpresse på midten av 1400-tallet gikk verden fra pennen til pressen, fra det unike til det masseproduserte. Overgangen skjedde ikke samtidig overalt. Italia avviklet sine siste skrivestuer rundt år 1500, Tyskland fulgte etter midt på 1500-tallet, i England forsvant de i reformasjonstiden mellom 1536 og 1541, og i Norden døde tradisjonen gradvis ut mot slutten av 1500-tallet.

Selv om det ikke finnes nøyaktige årstall for når de aller siste skrivestuene ble lagt ned i hvert land, viser kildene et tydelig mønster. I løpet av hundre år etter Gutenbergs oppfinnelse var skrivestuene i Vest-Europa borte. Trykkpressen gjorde bøker tilgjengelige for mange, og slik ble kunnskapens form og tempo forandret.

 

 

 

Kilder

 

Del videre:

Besøk vårt
virtuelle museum

Vi har nylig lansert vårt helvirtuelle museum hvor du kan besøke museet vårt uansett hvor du befinner deg.

Start din tur her
Besøk vårt virtuelle museum Vi har nylig lansert vårt helvirtuelle* museum hvor du kan besøke museet vårt uansett hvor du befinner deg.