Hvilken sykdom kan ha forårsaket ”Filisterplagen”?
Uttrykket «pest» (plague) blir i Bibelen brukt om svært smittsomme sykdommer som kan spre seg raskt, få epidemisk omfang og være dødelige. Det hebraiske ordet for pest (dẹver) kommer fra en rot som betyr «å tilintetgjøre» eller utrydde. (2Kr 22: 10) og oversettes i engelsk litteratur til: pestilence, plague, murrain, cattle disease og cattle-plaque [1]. Den loven Gud gav israelittene, tjente generelt til å beskytte dem mot sykdom, både på grunn av de høye moralnormene og de gode hygieneforskriftene den inneholdt. Dersom de ikke holdt hans lover og forskrifter ville de pådra seg sykdommer, blant annet pest og «alle Egypts plager». Pest er ofte knyttet til at Gud fullbyrder en dom mot israelittene eller deres fiender. 4. Mos. 14:12 sier: «la meg slå dem med pest og drive dem bort»; 3. Mos. 26:25 sier: «jeg skal sende pest (sykdom; NV) inn blant dere».
I noen tilfeller sier Bibelen bare at israelittene eller andre folkeslag ble slått med pest uten å beskrive noen symptomer. I de tilfellene har vi ikke noe å bygge en mer spesifikk diagnose på. I andre tilfeller beskrives symptomer som vi kan vurdere i henhold til spesifikke sykdommer. 3. Mos. 26: 14-16 sier: «hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring (tuberkulose; NV) og feber, så øynene slukner og livskraften svinner».
5.Mos. 28: 21,22 sier: «HERREN skal la pesten (sykdom) bli hengende ved deg til den gjør ende på deg i det landet du nå går inn i for å legge det under deg. HERREN skal slå deg med tæring (tuberkulose) og betennelse, med frysninger og feber, med tørke, kornsot og svartrust, og det skal forfølge deg til du har gått til grunne».
Opp gjennom århundrene og helt fram til vår tid har Bibelens beskrivelser av pest, spedalskhet og annet vært gjenstand for spekulasjoner med hensyn til diagnoser. En kjent og meget omtalt og diskutert fortelling er «filisterplagen» som er beskrevet i 1.Samuelsbok, kapitlene 5 og 6 der Gud slår filisterne med pest.
Filisterne var et uomskåret, polyteistisk folk som bodde langs kyststripen av Middelhavet fra Gaza i sør til Joppe i nord. De kom sannsynligvis fra Kreta og bodde i området allerede på patriarken Abrahams tid. De var fiender av israelittene og de utkjempet flere kriger seg imellom. Beretningen om «filisterplagen» utspiller seg i dommertiden, dvs omkring 1050 f.Kr [2]. Filisterne invaderte Israels landområder og beseiret dem fullstendig i to slag. Etter det første slaget, ble paktens ark brakt til israelittenes leir. Filisterne knuste dem i et slag der 30000 israelitter ble drept og tok arken med seg til sitt eget land. Den ble plassert i Asjdod i guden Dagons hus. Dette førte til at asjdodittene ble plaget av hemoroider (engelsk= emerods). De prøvde å flytte arken til andre filisterbyer, men med samme resultat. I Gat skapte epidemien panikk. Innbyggerne i Ekron sa: «De har flyttet Israels Gud hit for å drepe hele folket». Hele byen ble grepet av dødsangst. De som ikke døde, ble slått av hemoroider (1. Sam 5: 10–12).
Dette var altså en åpenbart smittsom sykdom med en høy dødelighet som skremte filisterne. Det eneste symptomet som nevnes spesifikt, er hemoroider. Det vi i dag kjenner som hemoroider, er åreknuter ved endetarmsåpningen, ofte med blødninger. Ved denne som regel smertefulle lidelsen
har det dannet seg åreknuter under endetarmens slimhinne, enten innenfor lukkemuskelen (indre hemoroider) eller utenfor denne (ytre hemoroider), eventuelt begge steder.
Hemoroider kan være en smertefull og meget ubehagelig lidelse, men den er ikke dødelig, så hva kan det ha vært? Det hebraiske ordet som er oversatt med «hemoroider» (Harkavy; NV; Le), «svulster» (AS; RS), «byller» (NO; EN; NB) og «pestbyller» (AT), for eksempel i 1. Samuelsbok 5: 6, er ,ofalịm, som betegner runde hevelser, hemoroider eller svulster ved endetarmsåpningen. I den massoretiske tekst brukes det hebraiske ordet techorịm (svulster) i 1. Samuelsbok 6: 11, 17 om de hevelsene som plaget filisterne. På engelsk finner man blant annet uttrykkene «emerods», «buboes» og «boils». I tyske oversettelser kan man finne «heimliche Plage an heimlichen Orten» (Bibel 1784), «Beulen», «Ärse» (Lutheroversettelse fra 1784) [3].
Ettersom landet samtidig var i ferd med å bli ødelagt av springmus (1Sam 6: 5), mener noen bibelkommentatorer at filisterne var rammet av byllepest [4], en infeksjonssykdom med høy dødelighet og med symptomer som feber, kuldegysninger, utmattelse og smertefull forstørrelse av lymfeknutene. Smitten overføres hovedsakelig av lopper som har bitt døde eller døende rotter eller andre gnagere som har sykdommen. Pest kan også overføres fra kroppslus og lopper direkte til mennesker, evt. via klesplagg, tepper ol. som en infestert med lopper og kroppslus [5]. Fra byllene vil bakteriene ofte spres videre med blodet og gi lungebetennelse, blodforgiftning (sepsis) og noen ganger hjernehinnebetennelse (meningitt).
Lungepest kan skyldes dråpesmitte fra pasienter med pestinfeksjon i lungene. Sykdommen ytrer seg som en lungebetennelse med voldsom ødemdannelse (væskeutsiving) i lungene, og har dødelig utgang i løpet av to–tre dager på grunn av åndedrettssvikt.
Bakterien som forårsaker byllepest, er Yersinia pestis. Den ble oppdaget i 1894 av Alexandre Yersin [6]. Han påviste mikroben i døde rotter. Noen av rottene hadde byller. Han viste også at syke dyr som ble satt sammen med friske, smittet de friske slik at alle ble syke og døde. Det ble vist at bakterien affiserte laboratoriedyr som rotter, mus og marsvin. At den også smittet mennesker ble ikke erkjent før i 1899.
Avstøpninger i gull både av hemoroider og av springmus blir omtalt i 1. Samuelsbok 6: 4, hvor det fortelles at de filistiske prestene og spåmennene sa: «Det er en og samme plage som har rammet dere alle, også byhøvdingene». Skribenter har oppgjennom årene hatt ulike meninger om filisterne mente at det var en sammenheng mellom byllene og springmusene. Merianbibelen [7] fra 1630 hadde blant annet et kobberstikk som illustrerte filisterplagen og den viste også mus/rotter.
Det samme er tilfelle med et maleri av Nicolas Poussin fra ca 1630 [8]. Det er imidlertid usikkert om kunstnerne mente at det var noen sammenheng mellom pesten og musene. Flere forfattere og kommentatorer har ment at det er usannsynlig [9,10,11], mens Sticker G. [12] argumenterte for at de gjorde det.
Mange bibelkommentatorer mener at det hebraiske ordet ,akhbạr, som av forskjellige bibeloversettere er blitt gjengitt med «mus», «rotte», «springmus» og «hoppende gnager», kanskje er en generell betegnelse som refererer til både rotter, mus, springmus og lignende gnagere. Koehler og Baumgartners hebraiske og arameiske ordbok sier imidlertid at ordet betyr «springmus» [13]. Springmus kan gjøre stor skade på kornåkrer og andre avlinger.
Tidligere antok man at det utelukkende var via gnagere at mennesker ble smittet. I seinere tid, har man dog kunne fastslå at kroppslus og lopper kan smitte mennesker direkte og være reservoir for bakterien [5,14]. Det kan derfor argumenteres for at springmusene og plagen som rammet filisterne ikke nødvendigvis hadde noen sammenheng.
Noen forfattere har andre synspunkter med hensyn til sannsynlig diagnose, og en av dem [15] argumenterer for at filisterplagen var en epidemi av tularemi (harepest) [16,17]. Den forårsakes av bakterien Francisella tularensis. Den var kjent i Midtøsten og Egypt i gammel tid, og skrevne beretninger fra det gamle Egypt (Hearst Papyrus og London Medical Papyrus) beretter om en epidemi som muligens kan ha vært tularemi ca. 1715 f.kr. Den ble beskrevet som «asiatisk syke». Begge papyri mente at sykdommen hadde sin opprinnelse i Nære Østen og at den kom til Egypt via kontaminerte skip. Bibelens beskrivelse av både femte og sjette plage kan tolkes som en ny epidemi [15]. Samme forfatter, Trevisanto, argumenterer for at Kanaan var reservoir for sykdommen og at utbruddet hos filisterne var en god indikasjon på det.
Det eksisterer varianter av harepest/tularemi. I Norge og Europa forøvrig finnes en «snill» variant, men andre undertyper kan ha en betydelig dødelighet. Den overføres fra dyr til mennesker, i Norge oftest ved at døde mus eller lemen infiserer brønner, bekker og andre vannkilder. Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Symptomene varierer med smittemåten:
• Hudsmitte gir gjerne sår og utslett på hendene. Såret kan oppstå uten forutgående skade, har en vollformet kant, gror ikke og er smertefull. Lymfeknuter som drenerer fra såret er ofte hovne og øme. Feber, hodepine og brekninger er vanlig.
• Smitte gjennom mat og vann gir smertefull, sår hals/svelg/mandler med lokal lymfeknutehevelse.
• Innånding kan gi symptomer på lungebetennelse.
• I noen tilfeller oppstår en tyfoid form av harepest der feber og dårlig allmenntilstander hovedsymptomer, etterhvert eventuell diaré og magesmerter.
Dødeligheten blant syke dyr kan være høy, opptil 80-90 %.
Både byllepest og tularemi/harepest kan være forenlig med Bibels fortelling om filisterplagen. Begge sykdommene kan ha høy dødelighet. Tularemi forutsetter at springmusene er sykdomsoverfører. Når det gjelder byllepest, kan den være det, men det er ikke obligat (= nødvendig). Bibelen sier ikke uttrykkelig at det var en slik sammenheng. Den sier heller ikke noe om at musene var syke eller om de døde i et større antall, bare at de var mange. Dersom man antar at det ikke er noen sammenheng mellom musene og plagen, kan det ikke ha vært tularemi. Det kan ha vært byllepest med smitte direkte fra ektoparasitter (kroppslus og lopper i klær, tepper osv).
Som vi kan se av 3. Mos. 26: 14-16,25 og 5.Mos. 28: 21,22 var tæring, eller tuberkulose en kjent sykdom. Den opptrer imidlertid ikke som en akutt epidemi med høy dødelighet, men er den kroniske dreperen som krever mange liv over decennier. Dysenteri (shigellose) har vært nevnt som mulig årsak til filisterplagen uten at vi har spesifikke symptomer som kunne indikere det. En rekke infeksiøse sykdommer forårsaket av parasitter, bakterier og virus kan ha hudaffeksjon (utslett, sår og byller) og forårsake epidemier med høy dødelighet.
Så hva var det som rammet filisterne, var det pest, tularemi eller noe annet? Det vi kan si helt sikkert, er at det var en smittsom sykdom med forekomst av byller, særlig i/omkring underlivet og med høy dødelighet. Smitteagens (parasitt, bakterier, virus) har vi ingen mulighet til å fastslå.
Filisterne ble pålagt å betale et skyldoffer til israelittene (1.Sam 6:4). Et av disse var 5 avstøpninger i gull av hemoroider/byller. Dersom vi antar at dette gjenspeiler at byllene for en stor del oppsto i lyske/genital/perianal området, vil dette passe bedre med byllepest. Smitten kommer ofte inn gjennom bitt (f.eks. av lopper) på beina, og byller samt hovne lymfekjertler med dannelse av byller oppstår typisk i lyskeområdet. Og selv om begge sykdommene har varianter med høy sykelighet og dødelighet, er nok det oftere tilfelle ved byllepest en ved harepest.
—–
[1] Bible Lexicons; Old Testament Hebrew Lexical Dictionary. Available from: https://www.studylight.org/lexicons/hebrew/1698.html
[2] T.H. R. A history of Israel. Oxford: Clarendon Press; 1932.
[3] Die Bibel, oder die ganze Heilige Schrift des alten und neuen Testaments, nach der deutschen Übersetzung D. Martin Luthers. 86. Auflage ed. Halle, Tyskland: Cansteinische Bibel-Anstalt; 1784.
[4] Bjørn M. Pest 2019; Myrvang, Bjørn: pest i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 14. oktober 2020 fra https://sml.snl.no/pest.
[5] Katharine R. Dean FK, Lars Walløe, Ole Christian Lingjerde, Barbara Bramanti, Nils Chr. Stenseth, Boris V. Schmid. Human ectoparasites and the spread of plague in Europe during the Second Pandemic. PNAS. 2018;115(6):1304-9.
[6] A Y. La peste bubonique a` Hong Kong. Ann Inst Pasteur. 1894;8:662-7.
[7] Merian M. Merian Bible. Strasburg: Lazarus Zetzners Erben; 1630.
[8] R A. Was wussten unsere Vorfahren von der Empfänglichkeit der Ratten und Mäuse für die Beulenpest des Menschen? Eine Studie zur Seuchengeschichte. Z Hyg Infectionskrankh. 1901;36:89-119.
[9] Koehler W KM. Plague and rats, the “Plague of the Philisines”, and: what did our ancestors know about the role of rats in plagiue. Int J MedMicrobiol. 2003;293:333-40.
[10] Mollaret H.H BJ. Alexandre Yersin ou le vainqueur de la peste. Paris: Fayard; 1895.
[11] S W. Geisseln der Menschheit. Kulturgeschichte der Seuchen. Düsseldorf, Zürich: Artemis & Winkler; 1997.
[12] G S. Abhandlungen aus der Seuchengeschichte. Giessen: A. Töpelmann; 1900.
[13] Koehler B, Stamm. Hebräisches und Aramäisches Lexikon zum Alten Testament, Studien Edition (2 Vol. Set; Bd. 1: Alef-Ajin, Bd. 2: Pe-Taw)2004.
[14] Anne Karin Hufthammer LW. Rats cannot have been intermediate hosts for Yersinia pestis during medieval plague epidemics in Northern Europe. J Archeol Science. 2012;40:1752-9.
[15] S.I T. The biblical plague of the philistines now has a name, tularemi. Medical Hypotheses. 2007;69:1144-6.
[16] Folkehelseinstituttet. Harepest (tularemi)2019. Available from: https://www.helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/harepest-tularemi/#symptombilde.
[17] Tularemi2017. Available from: https://no.wikipedia.org/wiki/Tularemi.
