En kan tenke at det ikke er særlig interessant å lese og lære om skrift, skriftspråk og bokstaver. Dette er jo noe vi lærer tidlig på skolen, og som vi gjerne tar for gitt resten av livet. På samme måte er tall noe vi bruker hele tiden uten å egentlig reflektere over hvor de kommer fra eller hvorfor de fungerer slik de gjør. Men når man først begynner å se nærmere på det, blir det ganske tydelig at både skrift og tall er resultat av en lang utvikling over flere tusen år. Spørsmålet er kanskje ikke bare hva vi husker, men om vi egentlig forstår hvor grunnleggende disse systemene er for samfunnet vi lever i i dag.
Kileskrift er en av de eldste dokumenterte formene for skrift og oppstod i Sumer, i det sørlige Mesopotamia – området vi i dag kjenner som Irak. Her utviklet sumererne ikke bare et skriftsystem, men også et tidlig tallsystem som hang tett sammen med det. Dette tallsystemet var basert på tallet 60, noe vi fortsatt ser spor av i dag, for eksempel i hvordan vi måler tid. Det sier noe om hvor varige slike systemer kan være. (Kilde: Barstad, H.M. (2026) Kileskrift. Store norske leksikon. https://snl.no/kileskrift)
Den sumeriske sivilisasjonen blomstret mellom ca. 4000 og 1750 f.Kr., og rundt 3200 f.Kr. begynte de å bruke kileskrift slik vi kjenner det. Etter hvert ble språket sumerisk erstattet av akkadisk, som er et semittisk språk med likheter til blant annet arabisk og hebraisk. Det interessante er at skriftsystemet fortsatt ble brukt, noe som viser at skrift kan tilpasses nye språk og behov over tid. (Kilde: Sumerians. (u.å.) World History Encyclopedia. https://www.worldhistory.org/Sumerians/)
Omtrent i samme periode oppstod det også et annet viktig skriftsystem i Egypt, nemlig hieroglyfer. De eldste funnene er fra rundt 3200 f.Kr., blant annet i form av inskripsjoner på stein. Egypterne utviklet også sitt eget tallsystem, der ulike symboler representerte verdier som 1, 10 og 100. Systemet fungerte, men ble fort tungvint med store tall, noe som viser at ikke alle løsninger er like effektive. (Kilde: O’Connor, J.J. & Robertson, E.F. (2000) Egyptian numerals. MacTutor K.P History of Mathematics, University of St Andrews. https://mathshistory.standrews.ac.uk/HistTopics/Egyptian_numerals/)
Ved første øyekast kan kileskrift og hieroglyfer virke ganske like, men de er bygget opp på ulike måter. Kileskrift er et logografisk-syllabisk system, der tegnene representerer ord eller stavelser, mens hieroglyfene er mer billedlige og ofte forestiller konkrete ting. Dette viser hvordan ulike kulturer kunne utvikle helt forskjellige løsninger på det samme behovet – nemlig å kunne lagre og formidle informasjon.
Omkring 2000 år senere oppstod det fønikiske alfabetet i området rundt dagens Libanon og Syria. Dette var mye enklere enn tidligere systemer og besto av færre tegn, som representerte lyder. Gjennom handel ble det spredt rundt Middelhavet og tatt i bruk av mange ulike kulturer. (Kilde: Fønikisk alfabet. (u.å.) Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikisk_alfabet)
Grekerne videreutviklet dette alfabetet og gjorde en viktig endring ved å innføre egne tegn for vokaler. Dette gjorde skriftsystemet mer presist og lettere å bruke. Senere tok romerne utgangspunkt i det greske alfabetet og tilpasset det til latin. De endret blant annet bokstavformer og tok bort eller la til enkelte tegn. Resultatet ble det latinske alfabetet, som vi fortsatt bruker i dag. (Kilde: Det greske alfabetet. (u.å.) Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Det_greske_alfabetet)
Samtidig har gresk kultur hatt stor påvirkning på matematikk, ikke bare gjennom ideer, men også gjennom symboler. Mange av symbolene vi bruker i matematikk og fysikk i dag kommer fra det greske alfabetet. For eksempel brukes π (pi) for å representere forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel, og Δ (delta) for å vise endring. Dette viser at påvirkningen fra det greske alfabetet ikke bare finnes i språk, men også i hvordan vi tenker og jobber med matematikk.
Hva med bokstavene i våre dager? Det latinske alfabetet er verdens mest utbredte skriftsystem, hvor hver bokstav står for én lyd, som kalles et fonem. Dette gjør det latinske alfabetet enkelt å både lære og bruke på forskjellige språk.
Den viktigste forskjellen mellom det greske og latinske alfabetet ligger i opprinnelsen, strukturen og tegnsettingen. Gresk har totalt 24 bokstaver inkludert symboler for Pi og Omega og skiller mellom lange og korte vokaler. Romerne startet med 23 bokstaver, men fikk etter hvert 26 ved å inkludere bokstavene G, J og U for å tilpasse det romerske språket. (Remitly (2024). The history of the Latin alphabet: A simple guide.)
Det er kanskje nettopp dette som er mest interessant: både tall og bokstaver vi bruker i dag virker enkle og selvfølgelige, men de er et resultatet av tusenvis av år med utvikling, tilpasning og påvirkning fra ulike kulturer.
Kildeliste
Akkadisk. (u.å.) Store norske leksikon. Tilgjengelig på: https://snl.no/akkadisk (Hentet: 29. april 2026).
Alphabet. (u.å.) The Metropolitan Museum of Art. Tilgjengelig på: https://www.metmuseum.org/exhibitions/listings/2014/assyria-to-iberia/blog/posts/alphabet (Hentet: 29. april 2026).
Barstad, H.M. (2026) Kileskrift. Store norske leksikon. Tilgjengelig på: https://snl.no/kileskrift (Hentet: 29. april 2026).
Daniels, P. & Bright, W. (1996) The World’s Writing Systems. Oxford: Oxford University Press.
Detail from the Sarcophagus of Ankhnesneferibre. (u.å.) World History Encyclopedia. Tilgjengelig på: https://www.worldhistory.org/image/3984/detail-from-the-sarcophagus-of-ankhnesneferibre/ (Hentet: 29. april 2026).
Det greske alfabetet. (u.å.) Wikipedia. Tilgjengelig på: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_greske_alfabetet (Hentet: 29. april 2026).
Egyptian Hieroglyphs. (u.å.) World History Encyclopedia. Tilgjengelig på: https://www.worldhistory.org/Egyptian_Hieroglyphs/ (Hentet: 29. april 2026).
Egyptian numerals. (2000) MacTutor History of Mathematics, University of St Andrews. Tilgjengelig på: https://mathshistory.st-andrews.ac.uk/HistTopics/Egyptian_numerals/ (Hentet: 29. april 2026).
Evig liv i det gamle Egypt. (u.å.) Historisk museum. Tilgjengelig på: https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/mumien-lever/dokumenter/evig_liv_i_det_gamle_egypt.pdf (Hentet: 29. april 2026).
Fønikisk. (u.å.) Store norske leksikon. Tilgjengelig på: https://snl.no/f%C3%B8nikisk (Hentet: 29. april 2026).
Fønikisk alfabet. (u.å.) Wikipedia. Tilgjengelig på: https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikisk_alfabet (Hentet: 29. april 2026).
Kindl, A. (2025) The enduring value of Ancient Greek. eKathimerini. Tilgjengelig på: https://www.ekathimerini.com/opinion/1277972/the-enduring-value-of-ancient-greek/ (Hentet: 29. april 2026).
Knowledge Based Society (u.å.) Sumerian Sexagesimal System and Time Invention. Tilgjengelig på: https://knowledgebasedsociety.com/sumerian-sexagesimal-system-and-time-invention/ (Lest: 29. april 2026).K.P
Papyrus. (u.å.) Wikipedia. Tilgjengelig på: https://no.wikipedia.org/wiki/Papyrus (Hentet: 29. april 2026).
Phoenician Obelisk from Cyprus. (u.å.) World History Encyclopedia. Tilgjengelig på: https://www.worldhistory.org/image/5215/phoenician-oblelisk-from-cyprus/ (Hentet: 29. april 2026).
Remitly (2024). The history of the Latin alphabet: A simple guide. Tilgjengelig fra: remitly.com
Sumer. (u.å.) Wikipedia. Tilgjengelig på: https://en.wikipedia.org/wiki/Sumer (Hentet: 29. april 2026).
Sumerian. (u.å.) University of Oxford. Tilgjengelig på: https://www.ames.ox.ac.uk/sumerian (Hentet: 29. april 2026).
Sumerians. (u.å.) World History Encyclopedia. Tilgjengelig på: https://www.worldhistory.org/Sumerians/ (Hentet: 29. april 2026).
The ancient Latin alphabet. (u.å.) Superprof Blog. Tilgjengelig på: https://www.superprof.com/blog/ancient-latin-alphabet/ (Hentet: 29. april 2026).
