Fribyen Efesos var en av de mest betydningsfulle byene i Lilleasia og var spesielt kjent for sin dyrkelse av gudinnen Artemis. I Apostlenes gjerninger kapitel 19 skildrer Lukas hvordan Paulus’ forkynnelse utløste en voldsom reaksjon blant efeserne, særlig blant håndverkerne som tjente på Artemis-dyrkelsen. Denne drøftelsen vil undersøke Lukas’ fremstilling av efesernes Artemis og sammenligne den med ikke-bibelske kilder for å vurdere hans nøyaktighet som historieforteller og bruk av titler.
Efesernes Artemis
Figur 2 – Artemis
På grunn av Paulus’ forkynnelse i Efesos ble håndverkere, som hadde betydelige inntekter fra produksjonen av små sølvmodeller[1] av Artemis-tempelet, rasende. Lukas skriver:
De ble rasende da de hørte dette, og satte i å rope: ‘Stor er efesernes Artemis!‘. – Apg 19:28
Lukas’ beskrivelse av efesernes Artemis er helt i samsvar med ikke -bibelske kilder. Hvorfor blir denne gudinnen kalt efesernes Artemis? For det første markerer den et skille mellom gudinnen Artemis i Efesos og den romerske versjonen av Artemis, også kjent som Diana. Bibelkommentaren Word Studies in the New Testament sier:
Vi må skille mellom den greske Artemis, kjent for romerne som Diana, og efesernes gudinne. Den førstnevnte [Diana] var jaktens beskytter, en jeger blant de udødelige, ofte avbildet med bue, kogger og spyd [… og] var en jomfruelig gudinne, og hennes tjenere var forpliktet til kyskhet […] Mens efesernes Artemis var en personifisering av naturens fruktbarhet og nærende krefter.[2]
Med andre ord to diametralt ulike gudinner.
Den andre grunnen til uttrykket efesernes Artemis blir utdypet i boken The Book of Acts in Its First Century Setting:
Artemis var i en spesiell forstand Artemis fra Efesos (Apg 19:28, 34). Artemis ble kalt, [ifølge inskripsjoner funnet i Efesos], ἡ ἀρχηγέτις [hē archēgetis] – grunnleggeren av byen, eller προκαθηγεμών [prokatēgemōn] – byens veileder. Hun ble også beskrevet som ἣ προεστῶσα τῆς πόλεως [hē proestōsa tēs poleōs] – byens beskyttergudinne, og hun ble ofte bare omtalt som ‘den efesiske gudinnen’ […] Hyppigheten av hennes navn i offisielle dokumenter og på mynter vitner om hennes tette tilknytning til Efesos. Videre ble navnene på nye borgere i Efesos inngravert på veggen i Artemis-tempelet, noe som understreker forbindelsen mellom byen og gudinnen.[3]
Vi forstår av dette at Artemis var selve symbolet på efesernes religiøse identitet og stolthet. Denne bakgrunnen kan bidra til å belyse Lukas’ skildring av den kraftige reaksjonen på Paulus’ forkynnelse, ettersom hans budskap om avguder ble tolket som et direkte angrep på deres gudinne.
Når vi undersøker Lukas’ ordbruk i hans gjengivelse av efesernes omtale av Artemis, benytter han tre ulike beskrivelser av gudinnen:
19:27: «den store gudinnen Artemis» (gresk: megalēs theas Artemidos)
19:35: «den store Artemis» (gresk: megalēs Artemidos)
Disse betegnelsene er fullt ut i samsvar med både inskripsjoner funnet i Efesos og tekster fra antikken[4].
Utbredelsen av tilbedelsen av efesernes Artemis
Hva med utbredelsen av tilbedelsen av efesernes Artemis? Lukas siterer Demetrios, en av sølvsmedene i byen?
Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet. (Apg 19:27)
At hun var dyrket i hele Asia og resten av verden stemmer godt overens med ikke-bibelske kilder. Boken The Book of Acts in Its First Century Setting av Paul Trebilco viser til blant annet en inskripsjon fra 100-tallet:
Gudinnen Artemis, vår bys vokter, æres ikke bare i sin egen hjemby – som hun har gjort berømt utover alle andre byer ved sin egen guddommelighet – men også blant grekere og barbarer, slik at man mange steder har viet ritualer og områder til henne, og man har grunnlagt templer, altere og statuer for henne på grunn av de kroppslige manifestasjonene hun har utført.[5]
I tillegg viser boken til over 33 steder der forskere har funnet tilbedelse av efesernes Artemis. Paul Trebilco, avslutter drøftelsen om utbredelsen av efesernes med ordene: «Derfor har vi en rekke bevis på at Artemis fra Efesos ble tilbedt over store deler av den romerske verden, og at efeserne selv var stolte av dette faktum. Det var god grunn for Demetrius til å si at ‘hele Asia og verden’ tilbad Artemis (Apg 19:27).»[6]
Lukas forteller at byskriveren, for å roe ned den oppførte folkemengden, sier:
Menn fra Efesos, hvem er det vel blant menneskene som ikke vet at efesernes by er tempelvokter [Gresk: neōkoros] for den store Artemis og for bildet som falt ned fra himmelen? (Apg 19:35)
Lukas skriver at byskriveren sa at: «efesernes by er tempelvokter for den store Artemis.». The Lexham Bible Dictionary gir følgende kommentar:
«Byen Efesos var ikke bare stedet for Artemistempelet (Artemision), men også innehaver av tittelen «tempelvokter» (νεωκόρος, neōkoros) for Artemis … Denne betegnelsen finnes i flere inskripsjoner. For eksempel identifiserer CIG 2972[8]byen som «tempelvokter for Artemis» (νεωκόρος τῆς Ἀρτέμιδος, neōkoros tēs Artemidos).»[9]
Oppslagsverket kommenterer også byskriverens kommentar «og for bildet som falt ned fra himmelen»: «Byskriveren hevdet også at efeserne var voktere av «det som falt ned fra himmelen» (τοῦ διοπετοῦς, tou diopetous). Uttrykket διοπετής (diopetēs) betyr bokstavelig «falt fra Zeus» og ble opprinnelig brukt om meteoritter som ble sett på som kultobjekter sendt fra himmelen […] Dette kan antyde at en meteoritt kan ha vært integrert i Artemiskultens statue, eller at statuen selv ble ansett som himmelfallen.»[10]
En sølvsmed [Gresk: argyrokopos] ved navn Demetrios laget Artemis-templer[12] i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter. Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med lignende ting, og sa: ‘Godtfolk! Dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet’. (Apg 19:24, 25)
Inskripsjoner fra Efesos bekrefter at det fantes personer med tittelen sølvsmed. En av disse, datert til det 1. århundre e.Kr., lyder:
Graven, området rundt den og det underjordiske gravkammeret tilhører M. Antonius Hermeias, sølvsmed (argyrokopos)[…].[13]
Lukas nevner også at det var flere sølvsmeder, noe som tyder på en form for organisert sammenslutning, det som blir kalt et laug[14]. Flere inskripsjoner fra Efesos bekrefter at det eksisterte et sølvsmedslaug:
Sølvsmedene i Efesos er nevnt i minst sju inskripsjoner fra byen. Lauget hadde den formelle tittelen ‘τὸ ἱερὸν συνέδριον τῶν ἀργυροκόπων’ [Sølvsmedenes hellige råd] (I. Eph. 636.9-10; jf. I. Eph. 2212.17)[15]. Andre eksempler finnes i I. Eph. 547 (1); 547 (2); 586; 2441, samt i I. Eph. 585, der ordet ἀργυροκόπος forekommer i en hyllest.[16]
Noen av provinsens høyeste embetsmenn [Gresk: asiarkēs] som var hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teateret. – Apg 19:31
Figur 5 – Asiarkes i Efesos
At det i Efesos fantes embetsmenn som blir kalt asiarkēs er godt bevitnet av inskripsjoner funnet i Efesos. Et eksempel er figur 7 som har inskripsjonen: «Med lykke ærer fedrelandet Mareus Antonius Apollodorus, asiarken og vår velgjører.» Bibelkommentaren Word Picture of The New Testament sier om ordet asiarches:
Disse ‘asiarkene’ var ti embetsmenn valgt av byene i provinsen som selv finansierte og organiserte offentlige spill og festivaler. Hver provins hadde en slik gruppe menn, som vi nå vet fra inskripsjoner. De var ansvarlige for å overvåke midlene knyttet til keiserdyrkelsen. De ledet også spill og festivaler, selv når tempeltjenestene var viet til guder som Artemis. Bare rike menn kunne inneha denne rollen, men den ble svært ettertraktet.[18]
Selv om dette er et eldre sitat, er det generelle synet på asiarkene stort sett uendret. Nyere forskning har imidlertid nyansert bildet. Forskningen viser at antallet asiarker kunne variere fra by til by og ikke nødvendigvis var begrenset til et fast antall, som for eksempel ti. Og at i noen tilfeller inkluderte deres oppgaver andre administrative og representasjonsfunksjoner. Det er også indikasjoner på at noen asiarker hadde direkte forbindelser til den romerske administrasjonen, spesielt i byer som Efesos, hvor deres makt og innflytelse var tett knyttet til keisertilbedelsen og Artemis-dyrkelsen. Men dette forandrer ikke at Lukas brukte den rette tittelen.
Men da de skjønte at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: ‘Stor er efesernes Artemis!’. Da byskriveren [Gresk: grammateus] til slutt hadde fått folkemengden [i teatret vers 29] til å være rolig, sa han: «Menn fra Efesos, hvem er det vel blant menneskene som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og for bildet som falt ned fra himmelen? (Apg 19:34, 35)
Eksistensen av byskriveren i Efesos er bekreftet gjennom flere inskripsjoner og mynter funnet i byen, noe som viser hvilken sentral betydning dette embetet hadde i byens administrasjon. En inskripsjon fra 100-tallet e.Kr. viser for eksempel at en mann ved navn Laberius Amoenus fungerte som byskriver [grammateus] i Efesos.[20]
Hvilken oppgave hadde en byskriver i Efesos? Av det Lukas skriver kan vi konkludere med at han må ha gjort mye mer enn å bare føre protokoller og lignende.
Forfatteren Paul Trebilco beskriver oppgaven til en grammateus:
I denne perioden [da Paulus var i Efesos] var γραμματεὺς τοῦ δήμου (bystatens sekretær eller folkets skriver, jf. Apg 19:35) en av de høyeste lokale embetsmennene i Efesos, med stor innflytelse over byens anliggender. I tillegg til å føre byens arkiver var han ansvarlig for å utarbeide viktige dokumenter som ble forelagt folkeforsamlingen. Han kunne ofte fremme vedtak eller lede forsamlingen, enten alene eller i samarbeid med embetsmenn. Videre hadde byskriveren ofte en sentral rolle i byens politikk og fungerte som talsperson for folkeforsamlingen […] Han var også ansvarlig for mange administrative oppgaver i bystaten. Det var derfor naturlig at han tok ledelsen i den situasjonen Lukas beskriver i teatret.[21]
At Lukas bruker uttrykket grammateus i den sammenhengen han gjør, viser at han hadde inngående innsikt over de lokale embetene i byen.
Oppsummering Efesos
Gjennom drøftelsen av Lukas’ skildring av Efesos i Apostlenes gjerninger 19, ser vi tydelig hvordan han viser inngående kjennskap til byens religiøse, politiske og sosiale struktur. Hver tittel Lukas bruker – enten det er efesernes Artemis, sølvsmed (argyrokopos), tempelvokter (neōkoros), asiark (asiarchēs) eller bystatssekretær (grammateus)– samsvarer med hva vi kjenner fra samtidige inskripsjoner, mynter og antikke kilder.
Dette styrker vurderingen av Lukas som en detaljert og nøyaktig historiker, ikke bare i geografiske og kronologiske forhold, men også i sin forståelse av lokale embetsstrukturer og religiøs praksis. Den presise bruken av titler i Efesos føyer seg inn i et mønster vi så i den foregående delen om Filippi og Tessalonika, og understreker at Lukas bevisst tilpasset sin fremstilling til byens lokale forhold og offisielle terminologi.
Slik fremstår Apostlenes gjerninger ikke bare som en teologisk beretning, men også som et verk med høy historisk verdi, der Lukas’ nøyaktige bruk av titler tjener både til å styrke troverdigheten i fortellingen og til å belyse de kulturelle og politiske realitetene de første kristne sto overfor.
Oppsummering Del 2 – Lukas bruk av titler
I denne andre delen av artikkelserien Legen Lukas – den detaljerte historikeren har vi undersøkt hvordan Lukas konsekvent og med høy historisk nøyaktighet benytter samtidens korrekte titler på keisere, lokale herskere (konger og tetrarker) og romerske embetsmenn. Som F. F. Bruce påpeker, var dette en betydelig prestasjon i en tid uten lett tilgjengelige referanseverk. Vår gjennomgang av greske og latinske kilder – som Josefus, Tacitus, Suetonius, mynter og inskripsjoner – bekrefter hans pålitelighet.
Når det gjelder keiserne Augustus, Tiberius, Claudius og Nero, bruker Lukas titlene Kaisar, Sebastos og Kyrios i samsvar med samtidens offisielle og folkelige språkbruk. Spesielt bruken av Kyrios om Nero, som lenge ble betvilt, støttes nå av ikke-bibelske funn.
Lukas bruker riktige titler på Herodes-dynastiets medlemmer, hvor Herodes den store omtales som konge, og hans sønner som tetrarker, mens Agrippa I og II får kongetittel i tråd med romersk anerkjennelse.
Han skiller konsekvent presist mellom landshøvdinger (hēgemōn)og guvernører (anthýpatos), i samsvar med Romerrikets administrasjon, støttet av epigrafiske funn (inskripsjoner).
I Filippi og Tessalonika reflekterer Lukas byenes status gjennom nøyaktige og lokalhistorisk bekreftede titler på embetsmenn, som strategoi og politarchēs.
I Efesos viser han inngående kjennskap til byens religiøse og politiske struktur, med korrekt bruk av titler og beskrivelser som støttes av arkeologiske og historiske kilder.
Lukas’ nøyaktighet er ikke en tilfeldighet, men et mønster som går igjen. Som F.F. Bruce så treffende sier det:
En mann hvis nøyaktighet kan påvises på områder hvor vi har mulighet til å etterprøve ham, vil sannsynligvis også være nøyaktig på områder hvor slik etterprøving ikke er mulig. Nøyaktighet er en tankevane.
Bibliografi
Hemer, Colin J. The Book of Acts in the Setting of Hellenistic History. J. C. B. Mohr (Paul Siebeck), 1989.
Lokkesmoe, Ryan. The Lexham Bible Dictionary, ed by John D. Barry, David Bomar, Derek R. Brown, Rachel Klippenstein, Douglas Mangum, Carrie Sinclair Wolcott, Lazarus Wentz, Elliot Ritzema, and Wendy Widder. Bellingham, (2006) WA: Lexham Press. «Artemis»
Trebilco, Paul. 1994. “Asia.” In The Book of Acts in Its First Century Setting: The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, edited by David W. J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, 2:333–34. Grand Rapids, MI; Carlisle, Cumbria: William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press.
[1] Trebilco, Paul. 1994. “Asia.” In The Book of Acts in Its First Century Setting: The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, edited by David W. J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, 2:333–34. Grand Rapids, MI; Carlisle, Cumbria: William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press. 13[1]
[3] Trebilco, Paul. The Book of Acts in Its First Century Setting: The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, Vol II, edited by David W.J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, 2:326. Grand Rapids, MI; Carlisle, Cumbria: William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press. 1994. “II. Ephesus.”
[4] For kilder se Trebilco, Paul. 1994. “Asia.” In The Book of Acts in Its First Century Setting: The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, edited by David W. J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, 2:333–34. Grand Rapids, MI; Carlisle, Cumbria: William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press. Del 2, kapittel 9.
[5] Trebilco, Paul. (1994) Del 2, kapittel 9.
[6] Trebilco, Paul. (1994) Del 2, kapittel 9.
[7] Neōkoros er en translitterasjon av νεωκόρος.
[8] Min kommentar: CIG: Corpus Inscriptionum Graecarum.
[9] Lokkesmoe, Ryan. The Lexham Bible Dictionary, ed by John D. Barry, David Bomar, Derek R. Brown, Rachel Klippenstein, Douglas Mangum, Carrie Sinclair Wolcott, Lazarus Wentz, Elliot Ritzema, and Wendy Widder. Bellingham, (2006) WA: Lexham Press. «Artemis»
[10] Lokkesmoe, Ryan. The Lexham Bible Dictionary, ed by John D. Barry, David Bomar, Derek R. Brown, Rachel Klippenstein, Douglas Mangum, Carrie Sinclair Wolcott, Lazarus Wentz, Elliot Ritzema, and Wendy Widder. Bellingham, (2006) WA: Lexham Press. «Artemis»
[11] Argyrokopos er en translitterasjon av ἀργυροκόπος
[12] Artemis templer: «Sølvsmedene laget ναός ἀργυροῦς av Artemis, en formulering som har vært gjenstand for mye debatt, siden ingen sølvhelligdommer for Artemis er blitt oppdaget. Likevel finnes det en god del bevis som tilsier at vi bør ta denne referansen til «sølvhelligdommer» bokstavelig. En terrakottafigur av Artemis fra Efesos i en liten hvelving, samt restene av et miniatyrtempel i marmor, har blitt funnet. Noen gamle framstillinger av Artemis viser henne også med en miniatyrversjon av ναός på hodet. En tospråklig [latin – gresk] inskripsjon fra Tarentum gir også nyttig innsikt. Den lyder: [Di]anae aidicolam votum dedit; Ἀρτάμιτι εὐχὰν ναίσκον ἀπέδωκε – ‘Til Artemis ga han en helligdom som løftegave.’ Vi vet også at tilhengere av Artemis i Efesos brukte sølv til å lage religiøse gjenstander, særlig statuettene nevnt i Salutaris-inskripsjonen, som ble båret i offentlige prosesjoner. Siden sølv var et kostbart metall, er det imidlertid forståelig at ingen slike helligdommer er bevart.» (Trebilco, Paul. 1994. “Asia.” In The Book of Acts in Its First Century Setting: The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, edited by David W. J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, 2:333–34. Grand Rapids, MI; Carlisle, Cumbria: William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press.)
[14] Laug (fra norrønt lagu). Det var en sammenslutning av håndverkere eller med felles økonomiske og sosiale interesser. Synonymer kan være: håndverkerforening, sølvsmedenes forbund eller fagfellesskap
[15] Min kommentar: Disse referanser sikter til Inschriften von Ephesos– en vitenskapelig samling av greske innskrifter funnet i byen Efesos.
[16] Hemer, Colin J. The Book of Acts in the Setting of Hellenistic History s 235
[17] Asiarhes er en translitterasjon av α’σιάρχης. De kalles ofte asiarker i bibelkommentarer.
[19] Grammateus er en translitterasjon av γραμματεὺς.
[20] Flere inskripsjoner funnet i Efesos refererer til denne stillingen. En av dem identifiserer Laberius Amoenus som ho gramm[ateus tou d]ēmou, «folkets skriver (eller sekretær).» Denne inskripsjonen, som dateres til midten av 100-tallet e.Kr., er dokumentert av E. L. Hicks i The Collection of Ancient Greek Inscriptions in the British Museum, 3.2 (Oxford, 1980), s. 482 (+ tillegg på s. 294). Inskripsjonen er også tilgjengelig i G. H. R. Horsleys verk New Documents Illustrating Early Christianity (4 bind; Macquarie, Australia: The Ancient History Documentary Research Center, 1981–87), bind 4, nr. 74. (Sitat fra John McRay. “Archaeology and the Book of Acts” Criswell Theological Review, 5.1, 1990, side 76)
[21] Trebilco, Paul. 1994. “Asia.” In The Book of Acts in Its First Century Setting: The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, edited by David W. J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, 2:333–34. Grand Rapids, MI; Carlisle, Cumbria: William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press.
Embetsmenns titler i Lukas’ tekster: Personer i ulike samfunnsroller En utfordring for en historiker som knyttet sin fortelling til verdenshistorien, var variasjonen i embetsmenns titler mellom ulike byer i Romerriket.
I denne delen skal vi se nærmere på hvordan Romerriket var organisert i keiserlige og senatoriske provinser, og hvordan Lukas’ fremstilling av landshøvdinger og guvernører samsvarer med det vi vet
