Keisere
Vi begynte del 1a med å sitere F. F. Bruce fra boken The New Testament Documents: Are They Reliable?, der han peker på den utfordringen det er for en forfatter å knytte sin fortelling til verdenshistorien. Han sier videre om Lukas’ utfordring: «Et av de mest bemerkelsesverdige tegnene på hans [Lukas] nøyaktighet er hans sikre kjennskap til de korrekte titlene til alle de fremtredende personene som er nevnt i hans tekster. Dette var på ingen måte en enkel prestasjon på hans tid, slik det er i dag, hvor det er så lett å slå opp i praktiske referansebøker.»[1]
I del 2 skal vi analysere Lukas’ bruk av titler og sammenligne dem med titlene som ikke-bibelske historikere benyttet for de samme personene. Artikkelen er strukturert i fem hoveddeler.
- Keisere
- Herodes-dynastiet
- Landshøvdinger, Guvernører
- Embetsmenn i Filippi og Tessalonika
- Embetsmenn i Efesos
Før vi analyserer Lukas’ bruk av titler i Romerriket kan det være nyttig å være klar over hvor handlingen i Apostlenes gjerninger utspiller seg, samt hvilket språk som var mest utbredt blant befolkningen.
Hvor utspiller handlingen seg i Apostlenes gjerninger?
Handlingen i Apostlenes gjerninger har sin begynnelse i Jerusalem og Judea (Apg 1:8), men utvidet seg raskt til å innbefatte den østlige delen av Romerriket. Det vil si: til folkerike byer som Antiokia i Syria (Apg 11:20),
Filippi (Apg 16:12), Efesos (Apg 19), Tessalonika (Apg 17:1), Aten (Apg 17:15) og Korint (Apg 18:1), for å nevne noen.[2]
Språket
Selv om Latin var det offisielle embetsspråket i Romerriket på Lukas’ tid, var gresk utbredt blant befolkningen. I en artikkel av Katherine McDonald[3] i tidsskriftet History Today står det:
«Bruken av gresk var praktisk for den romerske eliten, og språket forble i bruk i den østlige delen av riket gjennom hele perioden med romersk styre […] Det var ikke bare den romerske eliten som snakket gresk. Mennesker fra alle yrker og samfunnslag både snakket og skrev gresk, selv om det er umulig for oss å vite mye om språkene som ble brukt av den analfabetiske majoriteten. Likevel finner vi handelsmenn, håndverkere og soldater godt representert i kildene, noe som viser hvordan vanlige folk over hele Romerriket brukte både latin og gresk.»[4]
Kommentar til tabell 1.
Caesar var opprinnelig et familienavn i den romerske Julius-slekten, kjent fra Gaius Julius Caesar (100–44 f.Kr.). Etter hans død ble navnet Cæsar brukt som tittel. Det tilsvarende greske ordet Kaisar[5] gjenspeiler den klassiske latinske uttalen, der C uttales som K.
Augustus var opprinnelig en ærestittel med betydningen «den opphøyde» eller «den ærverdige», gitt av det romerske senatet i 27 f.Kr. til Julius Cæsars adoptivsønn Oktavian. Tittelen fikk etter hvert status som et egennavn for keiseren, og i Lukas 2:1 omtales han med det greske navnet Augoustos – en transkribert form av Augustus.
Kilder
I drøftelsen av Lukas’ bruk av titler benyttes samtidige ikke-bibelske kilder, deriblant den jødiske historikeren Josefus[6] og de romerske forfatterne Tacitus og Sveton, samt mynter og offentlige inskripsjoner. Josefus skrev sine verker på gresk, mens de relevante skriftene av Tacitus og Sveton foreligger på latin. Mynter og inskripsjoner finnes på både gresk og latin, og gir sammen med de litterære kildene et solid grunnlag for å vurdere den historiske og språklige nøyaktigheten i Lukas’ fremstilling.
Keisertitler i Lukas’ tekster
Lukas omtaler fire keisere – tre ved navn: Augustus, Tiberius og Claudius – og bruker deres korrekte titler. Keiser Nero nevnes ikke ved navn, men refereres til med tre ulike titler. Siden Lukas skrev på gresk, gjengir han de latinske keisertitlene i gresk form. (Se tabell 2 nedenfor.)
Augustus, Tiberius og Claudius
På Lukas’ tid var den latinske tittelen Cæsar den mest brukte betegnelsen for Augustus, Tiberius og Claudius i ikke-bibelske kilder. Som forklart ovenfor tilsvarer dette Kaisar. Det er imidlertid funnet inskripsjoner i de delene av Romerriket der Det nye testamente utspiller seg, der den greske tittelen Kaisar[7] er brukt. Lukas følger denne praksisen når han omtaler Augustus (Luk 2:1), Tiberius (Luk 3:1) og Claudius (Apg 18.2), noe som understreker hans nøyaktighet i bruken av samtidige titler. Se tabell 2.
Nero
I Apostlenes gjerninger kapittel 25 gjengir Lukas en samtale mellom landshøvding
Festus og kong Agrippa II, hvor temaet er fangen Paulus. I denne sammenhengen benytter Festus ifølge Lukas titlene keiser (Kaisar) og hans høyhet (Sebastos) om keiser Nero.[8]
«Men Paulus anket og ville sitte i varetekt inntil hans høyhet [Sebastos], keiseren [Kaisar], kunne avgjøre saken. Derfor befalte jeg [Festus] at han skulle holdes i forvaring til jeg får sendt ham til keiseren.» (Apg 25:21)
Senere i samme samtale, i vers 26, omtales keiseren med en tredje tittel, Herre [ho kyrios 9].
«Likevel har jeg [Festus] ingenting bestemt å skrive om ham til min herre [ho kyrios]. Derfor har jeg ført ham fram for dere alle, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg – etter at det er blitt foretatt en undersøkelse – kan ha noe å skrive.»[10]
Ifølge Lukas brukes det altså tre ulike titler på keiser Nero, Kaisar, Sebastos og ho kyrios. Bruken av Kaisar er i tråd med det vi finner for de andre nevnte keiserne. Men hvordan forholder det seg med de to øvrige titlene, hans høyhet [Sebastos] og herre [ho Kyrios], i samtidige ikke-bibelske kilder?
Sebastos
Når det gjelder Lukas’ bruk av tittelen Sebastos, bemerker Theological Dictionary of the New Testament:
«I Det nye testamentet forekommer ordet kun i Apg 25:21, 25 i utsagn fra Festus. I motsetning til den vanlige bruken av Καῖσαρ i NT, som også Festus benytter i vers 12 og 21, har Σεβαστός en offisiell klang og er svært passende i samtalen mellom den romerske landshøvdingen og Agrippa II.» [11]
Figur 5, mynt preget med teksten på gresk NEPΩN KAIΣAP ΣEBAΣTOY (oversatt: Keiser Nero den opphøyde)
Herren
På begynnelsen av 1900-tallet var det stemmer som hevdet at Lukas tok feil da han refererte til Nero med tittelen Herren (Ho kyrios). [12] Men med tiden er det gjort funn der Nero blir omtalt som Herren (Ho kyrios). Et eksempel er figur 6 til høyre. Det er hentet fra boken Light from the Ancient East, som er et brev med sluttnote som lyder: I det 12. året av Nero, herre [κύριος].
Forfatteren av boken, A. Deissmann, kommenterer bildet:
«Når det gjelder innhold, er denne teksten et av de viktigste bevisene på at tittelen Kyrios (‘herre’) ble brukt om keiseren allerede under Neros regjeringstid.»[13]
Vi har også et eksempel fra en marmortavle fra Akraiphia – som inneholder en tale holdt av keiser Nero i Korint i november 67 e.Kr. – her omtaler han seg selv med tittelen kyrios. «Nero, hele verdens herre (ho tou pantos kosmou kyrios Nērōn)».[14]
Boken The Book of Acts in the Setting of Hellenistic History har også en interessant kommentar om Lukas’ omtale av Nero som Herre (Apg 25:26:
«ὁ κύριος – Dette ble en vanlig måte å referere til keiseren på fra Neros tid, og overtok den mer formelle tidligere bruken av Τὸν Σεβαστὸν [ton Sebaston] (25:25).»[15]
Oppsummering
Når det gjelder keiserne Augustus, Tiberius og Claudius har Lukas oversatt den latinske tittelen Cæsar til den greske tittelen Kaisar, noe vi også finner hos Josefus, på inskripsjoner og mynter.
Lukas’ omtale av Nero i Apostlenes gjerninger kapittel 25 viser en bevisst bruk av samtidige keisertitler. Han gjengir landshøvding Festus’ utsagn med Kaisar, Sebastos (Høyhet) og Ho Kyrios (Herre), titler som også finnes i ikke-bibelske kilder (se Tabell 3). Kaisar var den vanligste betegnelsen i områdene der Det nye testamente utspiller seg, mens Sebastos (Høyhet) hadde en mer formell og offisiell klang. Bruken av Ho Kyrios (Herre) reflekterer den språklige utviklingen fra Neros tid, hvor keiseren i økende grad ble omtalt som Herre.
Lukas bruker altså titler som var kjente og forståelige for både gresktalende jøder og romere, og som stemmer godt overens med ikke-bibelske kilder som offentlige inskripsjoner, mynter og annen historisk dokumentasjon fra første århundre.
I del 2b foretar vi en nærmere analyse av Lukas’ bruk av titler på herskere innen Herodes-dynastiet, med særlig vekt på hvorvidt disse betegnelsene samsvarer med opplysninger i samtidige ikke-bibelske kilder.
Bibliografi
Bruce, F. F. The New Testament Documents: Are They Reliable? Stellar Books, 2013.
Deissmann, Adolf, and Lionel Richard Mortimer Strachan. Light from the Ancient East: The New Testament Illustrated by Recently Discovered Texts of the Graeco-Roman World. Hodder & Stoughton, 1910.
Foerster, Werner. “Theos in the Greco-Roman World.” Theological Dictionary of the New Testament, edited by Gerhard Kittel, Geoffrey W. Bromiley, and Gerhard Friedrich, electronic ed., Eerdmans, 1964.
Hemer, Colin J. The Book of Acts in the Setting of Hellenistic History. Tübingen, 1989.
Bilder
Figur 1-4 Wikicommon
Figur 5 Nero: https://www.forumancientcoins.com/catalog/roman-and-greek
coins.asp?param=15952q00.jpg&vpar=18&zpg=121766&fld=https://www.forumancientcoins.com/Coins3/ (Lest 13. juni 2025)
Figur 6 Brev: Light from the Ancient East the New Testament side. 286
Kilder
[1] F. F. Bruce. The New Testament Documents: Are They Reliable. (2013) Stellar Books s. 61
[2] Vi kommer til å drøfte geografien i Apostlenes gjerninger mer inngående i en annen del av artikkelserien.
[3] Katherine McDonald er førstelektor i klassiske studier og antikkens historie ved University of Exeter, England.
[4] https://www.historytoday.com/archive/language-roman-empire (Lest 14. februar 2025)
[5] Kaisar er en translitterasjon av det greske Καίσαρ
[6] Du kan lese om Josefus, Tacitus og Sveton i del 1a.
[7] Eksempler på inskripsjoner er funnet Efesos, Delos og Sardes.
[8] Keiser Nero nevnes ikke ved navn i NT, men basert på konteksten og sammenligning med ikke-bibelske kilder kan det fastslås at det er ham Lukas refererer til i Apostlenes gjerninger 25. Det råder bred enighet om dette blant historikere.
[9] Ho kyrios er en translitterasjon av ὁ κύριος
[10] Vers 26 er sitert fra oversettelsen New American Standard Version 1977
[11] Foerster, Werner. Theological Dictionary of the New Testament, edited by Gerhard Kittel, Geoffrey W. Bromiley, and Gerhard Friedrich, electronic ed.,Grand Rapids, MI: Eerdmans. (1964) Bind 7, 175
[12] Boken Light from the Ancient East the New Testament sier: «Det faktum at en nytestamentlig forfatter med inngående kjennskap til perioden lar landshøvdingen Festus omtale Nero ganske enkelt som «Herren», får nå sin fulle betydning i denne sammenhengen. Denne tilsynelatende ubetydelige detaljen – som var trukket i tvil hos ulike kommentatorer [med henvisninger til tyske bibelkritikere] som feilaktig antok at de forsto perioden bedre enn evangelisten Lukas – fremstår nå som fullt troverdig.»
[13] Deissmann, Adolf, and Lionel Richard Mortimer Strachan. 1910. Light from the Ancient East the New Testament Illustrated by Recently Discovered Texts of the Graeco-Roman World. London: Hodder & Stoughton
[14] https://inscriptions.packhum.org/text/146221?utm_source=chatgpt.com (Lest 13. juni 2025) Rad 31
[15] Colin J. Hemer. The book of Acts in the setting of Hellenistic history (1989) Tübingen s. 131
