Nordisk bibelmuseums samling omfatter en av historiens mest betydningsfulle bibelutgaver – det første utgitte trykte nytestamentet (NT) på gresk, fra 1516.
Novum Instrumentum Omne, som tittelen var, ble utgitt i Basel i Sveits av Desiderius Erasmus, kjent som Erasmus fra Rotterdam. Boken var tospråklig og inneholdt den greske teksten i én spalte og Erasmus’ latinske oversettelse i den andre spalten, sammen med omfattende kommentarer på latin. Ifølge en ledende ekspert på NTs teksthistorie, Daniel B. Wallace, ble reformasjonen født fordi Martin Luther hadde Erasmus’ greske NT i sine hender. Erasmus’ NT fikk enorm betydning for historiens gang.
Bakgrunn
Erasmus ble født i Rotterdam i ca. 1466–67 og ble derav senere kjent som Erasmus fra Rotterdam. Han var illegitim sønn av en hollandsk prest og en hushjelp. Foreldrene døde da han var omtrent 17 år gammel. Erasmus ønsket å studere ved universitetet, men gav til slutt etter for press fra sine formyndere og trådte inn i et augustinerkloster. Der studerte han latin og fordypet seg i antikkens forfattere og de såkalte kirkefedrene[1] .
26 år gammel fikk Erasmus mulighet til å forlate klostret for å bli sekretær hos biskopen av Cambrai, noe som medførte at han etter hvert fortsatte sine studier ved universitetet i Paris. Han levde imidlertid i dyp fattigdom, med dårlig helse (han hadde dårlig helse hele livet), og da han i tillegg ikke kom godt ut av det med professorene, var dette en meget tung periode i hans liv.
I 1499 ble han imidlertid invitert til England og ble der kjent med Thomas More, John Colet og andre ledende engelske teologer. Dette styrket hans beslutning om å konsentrere seg om bibelstudier. For å få en bedre forståelse av Bibelens budskap gikk han hardt inn for å studere gresk, og i år 1500 returnerte han til Paris for bedre å kunne
forfølge sine greskstudier. I en tid hvor forventet levealder for menn var 40–50 år, fantes det de som reagerte på at han skulle begynne å lære gresk i den modne alder av 32 år. Selv skrev han til en venn: «Man kan jo spørre seg hvorfor jeg … lærer meg gresk i min alder … Jeg mener meget bestemt at det er bedre å lære noe sent enn å forbli uten svært viktig kunnskap.»
I 1504 befant Erasmus seg så i Louvain i Belgia, hvor han forsøkte å unngå å bli offer for pesten som herjet. Her ble han kjent med et manuskript av italieneren Lorenzo Vallas’ kommentarer til NT. Samlingen av kommentarer til den latinske oversettelsen Vulgata vakte hans interesse for tekstkritikk[2], og Erasmus bestemte seg for å prøve å gjenskape den opprinnelige bibelteksten.
Deretter besøkte Erasmus Italia før han enda en gang dro til England. Mens han underviste i gresk ved universitetet i Cambridge, fortsatte han arbeidet med å forbedre teksten til NT.
Erasmus var meget opptatt av å forstå Bibelen, noe som framkommer av en bok han skrev i 1519, kalt «Den sanne teologis metode». Her forklarer han sin metode for bibelstudium og gir føringer for hvordan Bibelen bør tolkes. Erasmus sier f.eks. at en aldri må ta et sitat ut av sammenhengen det står i, eller ut av forfatterens tankerekke. Han så hele Bibelen som en enhet. Tolkningen måtte derfor komme innenfra, og ikke fra noe utenforliggende som ikke stod i Bibelen. Bibelen måtte forklare Bibelen, for å si det enkelt. Derfor var det helt grunnleggende at folk faktisk kunne lese Bibelen på et språk de forsto. I forordet til NT skrev Erasmus: «Jeg er fullstendig uenig med dem som ikke vil at vanlige mennesker skal lese De hellige skrifter, og som heller ikke vil at de skal oversettes til folkespråket.» Ironisk nok skrev han dette på latin, et språk «vanlige mennesker» ikke kunne.
[1] «Kirkefedrene» er kirkelige forfattere fra oldtiden og den tidlige middelalder hvis verker ansees som autoritative i ortodokse og katolske trossamfunn.
[2] Tekstkritikk er en filologisk undersøkelse av en tekst med sikte på å avdekke utviklingen av den. I dette arbeidet blir forskjellige versjoner av teksten undersøkt. Tekstkritikeren avdekker hvordan teksten bevisst eller ubevisst har blitt endret over tid, og finner ut hvor de enkelte tekstvitnene hører hjemme i denne utviklingen.
Det første utgitte NT på gresk
En boktrykker i Basel, Johannes Froben, ivret for å få Erasmus til å bli ferdig med arbeidet med den greske teksten. Froben var kjent med at kardinal Jimenez i Spania hadde fått trykket NT på gresk og latin i 1514, men at han hadde utsatt utgivelsen i påvente av at hele Bibelen i seks bind skulle bli ferdig. Den ble til slutt utgitt i 1522 som Biblia Políglota Complutense («Den complutensiske polyglott»), fem år etter kardinalens død. Erasmus’ utgave ble utgitt i 1516, og det var derfor første gang at det ble utgitt en tekst av NT på gresk. Tittelen var Novum Instrumentum Omne («et helt nytt instrument»).
Erasmus og Froben tok en stor risiko da de publiserte Novum Instrumentum uten skriftlig tillatelse fra pave Leo X. I et forsøk på å blidgjøre paven på forhånd, dediserte han verket i forordet til nettopp paven. Trykkingen startet i august 1515 og ble sluttført i mars 1516, i et opplag på over 1200 eksemplarer i foliostørrelse.
Selv om den ble trykt to år senere enn Den complutensiske polyglott, som hadde en mye bedre gresk tekst, var Novum Instrumentum altså den første som kom ut på markedet. Fordi den var liten og billig (i motsetning til polyglotten, som var ingen av delene), fikk den stor utbredelse. Da polyglotten omsider kom på markedet, forelå Erasmus’ tekst allerede i tre utgaver. Dessuten forliste størstedelen av polyglottens allerede begrensede opplag på 600 eksemplarer, så polyglotten ble ganske umiddelbart et sjeldent verk.
I forordet dedisert til paven hevdet Erasmus at manuskriptene han hadde benyttet, var «veldig gamle og veldig korrekte» – mens de i virkeligheten var ingen av delene. Han utarbeidet den greske teksten på grunnlag av høyst seks håndskrifter, og ingen av disse skrev seg fra noe tidligere tidspunkt enn det tiende århundre etter Kristus. Trykkeren gjorde faktisk hovedsakelig bruk av kun to håndskrifter fra så sent som det 12. århundre. Antall håndskrifter var derfor meget begrenset, men enda viktigere var at de var kopiert hele 1100–1200 år etter at NTs bøker først ble nedtegnet.
Spesielt Åpenbaringsboken hadde Erasmus tynt tekstbelegg for. Ikke bare hadde han tilgang til kun ett eneste manuskript, men dette var i tillegg ikke komplett og manglet siste blad med kapittel 22 og vers 16–21. I stedet for å få tak i et annet manuskript, noe som ville kostet både tid og penger, valgte Erasmus ganske enkelt å oversette den manglende passasjen fra den latinske Vulgata-teksten til gresk – samtidig som han gjorde flere feil i oversettelsen. Denne mangelfulle teksten ble utrolig nok stående i alle fem utgaver som utkom i hans levetid, til tross for at Erasmus i løpet av disse 20 årene utvilsomt kunne ha korrigert dette fra et annet gresk manuskript.
Ettersom fullførelsen var blitt framskyndet, inneholdt teksten også mange andre feil, og i senere utgaver rettet Erasmus opp mange av dem. Han var den første som utviklet prinsippet om at den vanskeligste lesemåten er den eldste, og som brukte dette regelmessig i kritisk analyse av den greske teksten.
Fortløpende utgaver
Andreutgaven i 1519 endret navn til Novum Testamentum og rettet mange skrivefeil, men selve teksten forble nærmest uendret. I 1521, fire år etter at Luther offentliggjorde sine teser i Wittenberg, ble han ekskommunisert av samme pave som Erasmus hadde dedisert sin Novum Instrumentum til. Deretter oversatte Luther på 10 uker NT til tysk fra Erasmus’ andreutgave og utga dette i 1522 – historiens første oversettelse fra gresk til et moderne språk.
Tredjeutgaven fra 1522 er berømt for å inneholde det såkalte Comma Johannum (en tilføyelse i 1. Johannes 5:7–8). Erasmus var overbevist om at passasjen opprinnelig ikke var en del av NT, men en tilføyelse fra middelalderen. Hvorfor han så valgte å at den med i tredjeutgaven, er omstridt, men det skyldtes sannsynligvis en blanding av press og et ønske om å nå en enda større leserkrets. Siden Luther oversatte fra 1519-utgaven, hvor passasjen altså ikke var med, tok han den heller ikke med, og derfor har den aldri vært en del av Luther-bibelen. William Tyndale, som primært baserte seg på Erasmus 1519- og 1522-utgaver, samt på Luthers utgave, tok derimot passasjen med i sin 1526-utgave av NT på engelsk. Dermed kom passasjen etter hvert med i King James Version, verdens mest utbredte og trykte bok.
Erasmus’ fjerde utgave utkom i 1527, og til denne kunne han nyttiggjøre seg av Den complutensiske polyglott, spesielt i Åpenbaringen. Siste og femte utgave utkom så sent som i 1535, året før hans død. Mer enn 300 000 eksemplarer var i omløp bare i Erasmus’ levetid. Den ble gjenopptrykt minst 69 ganger mellom 1516 og 1536.
Betydningen av Erasmus’ NT
Både Luther og Tyndale oversatte altså NT fra Erasmus’ greske tekst. Når vi tenker på at deres oversettelser ble de mest utbredte og innflytelsesrike i historien, en posisjon de innehar den dag i dag, forstår vi nettopp hvor stor betydning Erasmus’ NT har fått.
I løpet av 1700-tallet ble Erasmus’ tekst kjent som Textus receptus («den mottatte tekst»). Alle viktige protestantiske oversettelser av NT som ble utgitt i Europa før 1881, er basert på denne greske teksten.
Selv om Erasmus’ tekst var mangelfull, fikk det viktige arbeidet som består i tekstkritikk, med den sin begynnelse, noe som har ført til vår tids nøyaktige bibeloversettelser. Etter hvert som det ble funnet mange enda eldre håndskrifter, begynte man å trykke Erasmus’ tekst med et system av fotnoter for å vise hvor og hvordan eldre håndskrifter avvek.
Erasmus hadde altså bare noen få håndskrifter, mens vi i dag har tusen ganger så mange. Resultatet av disse tekstkritikernes arbeid har vært utgaver av den trykte greske tekst som gjengir mye mer nøyaktig det bibelskribentene virkelig skrev, enn det Erasmus var i stand til.
Etterspill
Ikke alle var begeistret for Erasmus’ hovedverk. I enkelte kommentarer var Erasmus nemlig meget kritisk overfor presteskapet. Et eksempel er Matteus 16:18: «Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke.» Erasmus var skeptisk til at disse ordene utelukkende skulle bli anvendt på paven, og han forkastet Peters overhøyhet. Modig gjort, spesielt i et verk som var tilegnet paven. Det var derfor kanskje ikke så merkelig at mange av Erasmus’ skrifter havnet på Vatikanets liste over forbudte bøker.
Kirkemøtet i Trent vedtok 8. april 1546 Vulgata[3] som den katolske kirkes offisielle bibel – samtidig som Erasmus’ NT ble fordømt. Deretter ble det derfor primært protestantiske oversettelser som baserte seg på den, noe som illustreres ved at f.eks. den første norske katolske oversettelsen av NT i 1902 var fra den latinske Vulgata, mens bibelselskapets bokmål-oversettelse to år senere var fra gresk.
Erasmus fikk oppfylt sitt håp og ønske som han hadde beskrevet i forordet til Novum Instrumentum: «Jeg skulle ønske jeg kunne få disse ordene oversatt til alle språk. . . . Jeg ser med lengsel fram til at plogkaren skal synge dem for seg selv når han går bak plogen.»
Erasmus fikk oppleve at hans greske tekst før hans død i 1536 ble oversatt til tysk (1522), engelsk (1526), svensk (1526), italiensk (1530) og fransk (1535), mens spansk fulgte i 1543. Omsider kunne store deler av Europas lesekyndige befolkning lese NT på sitt eget språk, nettopp slik Erasmus ønsket.
[3] Siden 1200-tallet betegnelse på den latinske bibeloversettelsen som i den katolske kirke hadde vært den vanlig brukte oversettelsen siden 600-tallet. Vulgata bygger i hovedsak på Hieronymus’ oversettelse (382–405), som han fikk i oppdrag av paven å lage fordi de latinske oversettelsene som forelå, kalt Vetus Latina, stemte dårlig overens.
Nettbaserte faksimiler
Du kan se selv de første utgavene her: 1516-utgaven, 1519-utgaven og 1522-utgaven.
Kilder og videre lesning:
Erasmus, Desiderius, og Heinz Holeczek. 1986. Erasmus von Rotterdam Novum instrumentum: Basel 1516. Faksimile-Neudruck mit einer historischen, textkritischen und bibliographischen Einleitung von Heinz Holeczek. Stuttgart-Bad Cannstatt: Frommann-holzboog.
Combs, William W. 1996. “Erasmus and the Textus Receptus.” DBSJ 1: 35–53.
Goeman, Peter J. 2016. “The Impact and Influence of Erasmus’s Greek New Testament”. Unio Cum Christo. April 2016.
Wallace, Daniel B. 2016. “Erasmus and the Book That Changed the World Five Hundred Years Ago”. Unio Cum Christo. October 2016.
Wikipedia-artikkel om Erasmus.
Wikipedia-artikkel om Erasmus’ NT.
Wikipedia-artikkel om «Textus Receptus».
