For å introdusere denne artikkelserien vil jeg først redegjøre for dens formål og innhold. Målet er å vurdere Lukas’ troverdighet som skribent ved å analysere utvalgte passasjer fra Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger i lys av ikke-bibelske kilder. Selv om Jesus står i sentrum av Lukas’ fortelling, vil jeg ikke drøfte hans liv i seg selv, slik som jomfrufødselen, miraklene eller andre teologiske aspekter. En slik vurdering ville bevege seg over i spørsmål som ligger utenfor rammen for denne undersøkelsen. Mitt fokus vil være på Lukas som historiker og hans fremstilling av hendelser sett i lys av eksterne kilder.
Figur 1
Lukas verk er omfattende, han skrev mer av Det nye testamentet (NT) enn noen annen av skribentene. Hans to bøker, Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger utgjør 27,5 % av ordene i NT.[1]
Før vi analyserer innholdet i Lukas’ skrifter, skal vi først vurdere forfatterskapet: Er Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger skrevet av samme person, og hvilke faktorer taler for at Lukas er forfatteren? Hva kan en analyse av språk og stil gi for innsikt i forfatterens utdanning? Til slutt skal vi se på hvilket grunnlag Lukas kan bli betraktet som en historiker.
En og samme forfatter
At det er en og samme person som står bak de bibelske bøkene som vi i dag kaller Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger (Apg) er noe som kommer tydelig frem av begynnelsen av bøkene. I Lukas 1:3 stiles boken til Teofilos, og i Apg 1:1 nevner han I min første bok, gode Teofilos, noe som viser at det er samme forfatter.
Lukas 1:3: «Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos,»[2][3]
Apg 1:1: «I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte»
Skribenten gjentar også de siste begivenhetene i sitt evangelium i de innledende versene i Apostlenes gjerninger, noe som knytter de to bøkene sammen. (Lukas 24:50-53 og Apg 1:9-12)
I tillegg ser man på språket at det er samme forfatter, noe flere kommentatorer påpeker. En kilde sier: «Lingvistisk, stilistisk og oppbygningsmessig er Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger så nært knyttet at de må tilskrives samme forfatter.»[4] og JosephFitzmyaer sier i boken The Acts of the Apostles: «Ordforrådet og bruken av de samme uttrykkene, stilen og den lignende måten å komponere på, samt temaene, teologien og hele tankeverdenen er så like fra det ene bindet til det andre at de må ha kommet fra samme forfatter.»[5]
Figur 2
Var Lukas skribenten?
Det er en allmenn oppfatning at Lukas navn ikke forekom i den opprinnelige teksten. Hva er det da som gjør at boken kalles Lukasevangeliet? Denne tilskrivelsen bygger på vitnesbyrd fra tidlige håndskrifter og de eldste kommentarene til Det nye testamente.
Tidlige NT håndskrifter
Figur 3
I de aller tidligste håndskrifter vi har av NT er det gjort tilføyelser. Et eksempel på dette er det tidlige håndskrifter Codex Bodmer (P75) som er datert til 174-225. Her finner vi de greske ordene ΕΥΑΓΓΕΛΙΟΝ ΚΑΤᾺ ΛΟΥΚΑ͂Ν) tilføyd (se bilde til høyere), som betyr evangeliet ifølge Lukas. Andre tidlige håndskrifter som har den samme setningener Codex Sinaiticus (Ca. 330–360 e.Kr), Codex Vaticanus (Ca. 300–325), Codex Boreeli (800-tallet). I andre håndskrifter finner vi κατὰ Λουκᾶν (ifølge Lukas): Codex Alexandrinus (tidlig 400-tall), Codex Ephraemi Rescriptus (tidlig 400-tall), Codex Bezae (ca. 400-450) og Codex Zacynthius Rescriptus (Ca. 600-700).
Omtale i tidlige kommenterer til NT
I tillegg til NT- håndskriftene finner man også tidlige tekster som omtaler Lukas som skribent. La oss se på noen få av de tekstene som det ofte blir henvist til.
Muratoris fragment (ca. 170)
Figur 4
Muratoris fragment (bilde til høyere), også kalt Muratoris Kanon, inneholder en fortegnelse over de bøker man anså var en del av NT. Fragmentet inneholder også en kommentar til bøkene og om dem som har skrevet dem.
«Den tredje boken i evangeliet er den ifølge Lukas. Lukas, kjent som legen, som etter Kristi himmelfart ble med Paulus som en ivrig forkjemper for troen. Han skrev ned denne beretningen i sitt eget navn og i samsvar med troen. Selv om han ikke hadde sett Herren i kjødet, begynner han historien med Johannes’ fødsel, ettersom han, basert på sitt arbeid og undersøkelser, var i stand til å beskrive hendelsene nøye.» (linje 2-8)[8]
Den anti-markionittiske prologen (200-tallet)
Figur 5
Markion var en teolog som levde på 100-tallet og blant annet laget sin egen liste over hva han mente var NT’s bøker (GT avviste han helt). Markion anerkjente kun Paulus’ brever og et forkortet Lukas evangelium. Den anti-markionittiske prologen inneholder korte introduksjoner til evangeliene i NT. Det ser ut til å være forfattet for å imøtegå teologen Markions (100-tallet) kritiske påstander om hvilke bøker som var en del av Bibelen.
«Selv om evangeliene allerede var skrevet—Matteus i Judea og Markus i Italia—ble han [Lukas], ledet av Den hellige ånd, inspirert til å skrive dette evangeliet i områdene rundt Akaia. I forordet bemerker han at de andre evangeliene kom før hans eget, men fremhever betydningen av å nøyaktig gjenfortelle hendelsene for greske troende.»[9]
I sitt verk Mot kjetteriene skriver Ireneus at Lukas skrev evangeliet og at han hadde nært samarbeid med Paulus.
«Også Lukas, Paulus’ ledsager, skrev ned i en bok evangeliet som ble forkynt av ham.» (Bok III:3,1)[11] Ireneus viser også til Lukas’ nære samarbeid med Paulus. «Men at denne Lukas var uatskillelig fra Paulus og hans medarbeider i evangeliet, beviser han selv klart, ikke for å skryte, men som bundet til det av sannheten selv.» (Bok III:14,1)[12]
I Tertullians bok Mot Markion (Bok IV: 2 og 5[14]) forsvarer han autensiteten til hele Lukas evangelium, at den er en del av NTs bøker og at det er Lukas som er dets skribent. Han viser også til at Lukas var Paulus’ følgesvenn.
Origenes’ «Homilies over Lukasevangeliet» (tidlig 200-tallet)
Selv om Origenes’ «Homilies[15] over Lukasevangeliet» er gått tapt finnes det en oversettelse til latin av Hieronymus.
Figur 8
«Evangeliene vi har i dag, ble valgt ut blant flere andre og overlevert til menigheten e. Dette kan vi vite fra Lukas’ egen prolog, som begynner slik: ‘Fordi mange har forsøkt å sette opp en fortelling.’ Ordene ‘har forsøkt’ antyder en kritikk av dem som forhastet seg med å skrive evangelier uten Den Hellige Ånds veiledning. Matteus, Markus, Johannes og L ukas ‘forsøkte’ ikke å skrive; de skrev sine evangelier under inspirasjon av Den Hellige Ånd.»[16]
Språket
Figur 9
Lukas skrev på avansert gresk og var åpenbart godt skolert, hvilket blant annet fremgår av hans omfattende ordforråd. Hans språkbruk skiller seg markant fra de øvrige evangelistene, noe som indikerer at han var mer utdannet enn dem. Dette stemmer godt overens med at Paulus omtaler ham som lege (Kol 4:14).
Fitzmyer sier følgende om Lukas’ språk:
«Sammensetningen av Lukasevangeliet kan ikke fullt ut beskrives uten å ta hensyn til språket og stilen det er skrevet i. For flere århundrer siden anerkjente Hieronymus at ‘blant alle evangelistene’ var Lukas ‘den mest kyndige forfatteren på gresk’.»[17]
Når skrev Lukas sine bøker?
Det er ikke noen konsensus blant forskere om når Lukas forfattet sine bøker. Men det er tre estimater[18] som er vanlige.
Tidlig-datering: ca. 60–før år 70 e.Kr.
Mellom-datering: på 80-tallet e.Kr.
Sen-datering: ca. 100-130 e.Kr.
Tidlig-datering (60 – før år 70 e.Kr)
Tradisjonelt har man datert bøkene til en Tidlig-datering. Colin J. Hemer har i boken The Book of Acts in the Setting of HellenisticHistory gjort en grundig gjennomgang presentert på 45 sider (365-410) av de forskjellige dateringene frem til idag og har kommet frem til følgende konklusjon:
«Den endelige utformingen av Lukas og Apostlenes gjerninger kan med rimelighet plasseres i fangenskapsperioden 60–62 og ble sannsynligvis publisert umiddelbart etter Paulus’ løslatelse, spesifikt i år 62.»[19]
Nedenfor presenteres noen av de mest sentrale argumenter for en Tidlig-datering[20]:
Figur 10Fraværet av omtale av Paulus’ død (år 60 e.Kr)
Apostlenes gjerninger avsluttes brått med at Paulus sitter fengslet i Roma (Apg 28:30–31), uten noen videre informasjon om hans skjebne. Det er en alminnelig oppfatning blant forskere at Paulus ble henrettet under Neros forfølgelse rundt år 64–67 e.Kr. Hvis Lukas skrev senere enn år 67 ville det vært naturlig om han hadde nevnt Paulus’ død.
Fraværet av omtale av Jerusalems ødeleggelse (år 70 e.Kr.)
Figur 11
Lukas nedtegnet Jesu profeti om den romerske beleiringen av Jerusalem (Lukas 19:43, 44) og byens ødeleggelse (Luk 21:20–24), og beskriver det ikke som en historisk hendelse. Hadde evangeliet blitt skrevet etter år 70, ville det vært naturlig å forvente en eksplisitt referanse til byens fall, spesielt siden Lukas var en historisk orientert forfatter.
Figur 12Fraværet av Neros forfølgelse (år 64 e.Kr.)
Apostlenes gjerninger beskriver ikke noen romersk forfølgelse av de kristne utført av en keiser. De aller fleste konfliktene som Lukas skriver om skyldes jødiske motstandere (f.eks. Apg 8) og lokale opptøyer (f.eks. Apg 19). Den første kjente romerske forfølgelsen av de kristne var under keiser Nero, etter Romas brann i år 64 e.Kr. Dette finner vi ingen referanser til i Apostlenes gjerninger, noe som det hadde vært naturlig å nevne.
Konteksten i Apostlenes gjerninger
Boken gir inntrykk av at tempelet fortsatt er operativt, og at det jødiske samfunnet fungerer. Dette kan indikere at skriftet ble fullført før Jerusalems ødeleggelse i år 70.
Dette er hva majoriteten av kommentatorer daterer bøkene til. Fitzmyer skriver:
«Mange nytestamentlige forskere daterer Lukas-Apostlenes gjerninger til ca. 80–85 e.Kr., og det finnes ingen gode grunner til å avvise denne dateringen, selv om det ikke finnes noe avgjørende bevis for den. Likevel forblir den en av de mest plausible dateringene og har blitt støttet av [mange] forskere […].»[22]
Hva ligger til grunn for at mange forskere i dag anser mellom-dateringen som den mest plausible? Denne vurderingen bygger ikke på nye tekstfunn, ettersom det tilgjengelige kildematerialet er det samme, men snarere på en endring i synet på bibelteksten. Hovedargumentet er at Lukas beskriver hendelser som Jesus sa skulle skje i Jerusalem med bemerkelsesverdig detaljrikdom, blant annet fiendens beleiring (Luk 19:43–44) og byens endelige ødeleggelse (Luk 21:5, 6, 20, 24). Disse hendelsene fant sted da romerne beleiret og ødela Jerusalem i år 70 e.Kr.
Med andre ord hevdes det at Lukas gjorde seg «skyldig» i Vaticinium ex eventu, et begrep som ifølge Oxford Reference betyr: «Begrepet brukes om en tekstpassasje i profetene eller evangeliene som har formen av en profeti, men som i realiteten er skrevet med kunnskap om at hendelsen allerede har funnet sted (for eksempel sannsynligvis Lukas 21:20).»[23] Dermed mener man at Lukas må ha skrevet dette etter år 70.
Sen-datering (100-130 e.Kr.):
Den sene dateringen baseres i hovedsak på at Lukas skal ha hatt Flavius Josefus som kilde. At det skulle ha vært en forbindelse mellom Josefus og Lukas blir sett på som spekulativt. Fitzmayer henviser til forskere og sier: «At Lukas skal ha lest eller brukt Josefus’ skrifter er høyst spekulativt og lite sannsynlig; ingen av argumentene for dette er overbevisende.»[24]
Når dette er sagt om dateringer kan vi være enige med Fitzmyer:
«På sikt har det liten betydning når eller hvor Lukas-Apostlenes gjerninger ble skrevet, siden forståelsen av bøkene, særlig Apostlenes gjerninger, i stor grad er uavhengig av dets datering og opprinnelsessted.»[25]
Bruce, F. F. The New Testament Documents: Are They Reliable? Stellar Books, 2013.
Culy, Martin M., Mikeal C. Parsons, and Joshua J. Stigall. Luke: A Handbook on the Greek Text. Baylor University Press, 2010.
Fitzmyer, Joseph A. The Acts of the Apostles. The Anchor Yale Bible Commentaries, Doubleday & Company, 1998.
—. The Gospel According to Luke (I-IX): Introduction, Translation, and Notes. The Anchor Yale Bible Commentaries, Doubleday & Company, 1981.
Freedman, David Noel, editor. The Anchor Yale Bible Dictionary. Vol. 5, Doubleday, 1992.
Hemer, Colin J. The Book of Acts in the Setting of Hellenistic History. J. C. B. Mohr (Paul Siebeck), 1989.
Johnson, Luke Timothy. The Anchor Yale Bible Dictionary, edited by David Noel Freedman, 4:406. New York: Doubleday. 1992.
Longenecker, Richard N. Acts: The Expositor’s Bible Commentary. Edited by Tremper Longman III and David E. Garland, Zondervan, 2007.
Plummer, Alfred. A Critical and Exegetical Commentary on the Gospel According to S. Luke. International Critical Commentary, T&T Clark International, 1896.
Wilson, R. McL. A Critical and Exegetical Commentary on Colossians and Philemon. Edited by G. I. Davies and G. N. Stanton, International Critical Commentary, T&T Clark International, 2005.
[1] Tall er basert på den greske tekst av Nestle-Aland: Hele NT 138 000 ord, Lukas+Apg ca 38 000 ord
[2] Hvis ikke annet er angitt er Nettbibelen brukt i artikkelserien
[3] Vi vet ikke hvem Teofilos var, men det er interessant at Lukas bruker utrykket «ærede Teofilos». Lukas brukte «ærede» (gr. Kratistos) fire ganger, og da i forbindelse med høytstående embetsmenn som Feliks og Festus, landshøvdinger i Judea (Apg 23:26; 24:3; 26:25).
[4] Longenecker, Richard N. Acts: The Expositor’s Bible Commentary, ed. Tremper Longman III and David
Garland (Grand Rapids, MI; Zondervan, 2007), 70
[5] Fitzmyer, Joseph A. The Acts of the Apostles. The Anchor Yale Bible Commentaries, Doubleday & Company, 1998. 49
[6] Det greske ordet som er oversatt med kjære innbefatter «en varm hengivenhet, et nært forhold og et fast og varig vennskap.» Wilson, R. McL. 2005. A Critical and Exegetical Commentary on Colossians and Philemon. Edited by G. I. Davies and G. N. Stanton. International Critical Commentary. London; New York: T&T Clark International.
[7] Apg 16:10–17; 20:5–8, 13–15; 21:1–18; 27:1 – 28:16
[10]Adversus Haereses: Den ble skrevet på gresk, men ble raskt oversatt til latin, og det er den teksten som er bevart i sin helhet, bare bruddstykker finnes på gresk. (https/www.katolsk.no/biografier/historisk/ireneus) (Lest 22 jan 2025)
[15] Begrepet homilier refererer til prekener eller forklarende taler, ofte med fokus på tolkning av bibelske tekster.
[16] Origen. Homilies on Luke; and Fragments on Luke. Oversatt av Joseph T. Lienhard, The Catholic University Of America Press 1996, s 5
[17] Fitzmyer, Joseph A. The Gospel According to Luke (I-IX): Introduction, Translation, and Notes. The Anchor Yale Bible Commentaries, Doubleday & Company, 1981. 107
[18] Estimater er hentet fra Fitzmyer, Joseph A. The Acts of the Apostles. The Anchor Yale Bible Commentaries, Doubleday & Company, 1998. 51-55
[19] Hemer, Colin J. The Book of Acts in the Setting of Hellenistic History. J. C. B. Mohr (Paul Siebeck), 1989. 403-4
[20] Argumentene er hentet fra følgende kilder der du finner omfattende lister: Kellum, L. Scott. 2020. Acts. Edited by Andreas J. Köstenberger and Robert W. Yarbrough. Exegetical Guide to the Greek New Testament. Nashville, TN: B&H Academic og Hemer, Colin J. The Book of Acts in the Setting of Hellenistic History. J. C. B. Mohr (Paul Siebeck), 1989. 376-382
[21]For argumenter for Mellom-datering se Fitzmyer, Joseph A. The Acts of the Apostles. The Anchor Yale Bible Commentaries, Doubleday & Company, 1998, side 54
[22] Fitzmyer, Joseph A. The Acts of the Apostles. The Anchor Yale Bible Commentaries, Doubleday & Company, 1998. side 54. Han heviser til følgende forskere i sitatet: «Dupont (ca. 80), Hengel (Apostlenes gjerninger, 66: mellom 80 og 90), Kümmel (mellom 80 og 90 eller 80 og 100), Marxsen (det siste tiåret av det første århundret), Michaelis (ca. 70), Perrot (mellom 80 og 95), Pesch (80–90), Plümacher (ca. 90), Polhill (mellom 70 og 80), Roloff (ca. 90), Schneider (80–90), Vielhauer (Evangeliet: ca. 80; Apostlenes gjerninger: ca. 90), Weiser (80–90), Wikenhauser-Schmid (på 80-tallet), C. S. C. Williams.»
Personer & Hendelser Klikk her for å lese Del 1-A Keiser Augustus Lukas skriver om befalingen «fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall». «Det skjedde i
Personer & Hendelser Boken The New Testament Documents: Are They Reliable sier: «En forfatter som knytter sin historie til verdenshistorien, risikerer problemer hvis han ikke er forsiktig; han gir sine
_-_James_Tissot.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
