1.    Innledning

Nordisk bibel- og bok museum (NOBIMU) åpnet 31. mai 2018 i moderne lokaler i Oslo sentrum. Museet disponerer Nordens største samling på over 6000 bibler. Samlingen inneholder et variert utvalg av nordiske og ikke-nordiske bibler, hvorav flere er kultur-historiske skatter. Museet inviterer besøkende til å legge ut på en spennende reise gjennom Bibelens historie, fra de eldste skinn- og pergamentsidene til dagens digitale utgaver. Besøkende oppdager hvordan Bibelen har påvirket kunst, kultur, lovverk, språk, musikk og samfunnet gjennom århundrene. NOBIMU lanserte høsten 2022 Nordens første heldigitale VR-museum, med over 120 utstilte bibler fra samlingen i 13 temarom.

2.    Kunnskapsformidling

NOBIMU legger stor vekt på kunnskapsformidling og produserer mye informasjon i den forbindelse:

1. Skriftlig formidling på flere språk skjer gjennom skilt til utstillingsobjekter, tidslinjer, plakater, temautstillinger, mindre artikler og mer omfattende fagartikler.
2. Muntlig formidling skjer gjennom webinarer, foredrag, andre presentasjoner og guidede turer med ulike tema og på flere språk.

Det arbeides også med å digitalisere de viktigste biblene fra samlingen, og derigjennom gjøre de mer tilgjengelige for forskere og forskning.

3.    Forskning

Nordisk bibel- og bok museum er en stiftelse. Museet er ikke-konfesjonelt.

Museets visjon og mål er formulert i stiftelsens vedtekter. Målet er å gjøre historien om Bibelen kjent for alle, samt også å gjøre dens innhold og bokhistoriske utvikling tilgjengelig.

Følgende grunnleggende spørsmål er satt opp i museets vedtekter. Disse danner grunnen for museets virksomhet i sin forskning, formidling og samlingsforvalting, men begrenser ikke videre relevante spørsmål som kan stilles.

• Hvem skrev Bibelen?
• Hva inneholder Bibelen?
• Hvor er Bibelen skrevet?
• Hvorfor ble Bibelen skrevet?
• Hvilken motstand har Bibelen overlevd?
• Hvordan har Bibelen påvirket vårt språk, kultur, verdier, samfunnet og lovgivningen?

Disse målene danner grunnlag for museets ambisjoner rundt forskning og er utgangspunktet for museets forskningsplan.

Nordisk bibel- og bokmuseum er ikke en forskningsinstitusjon. Museet skaper kunnskap og bruker forskning for å kunne formidle på en kvalitativt god måte til publikum. Museet driver naturlig nok ikke grunnforskning, da all forskning og bruk av forskning har et spesifikt mål om å bli brukt i museets formidling og forvaltning og annen virksomhet vi har. Vil man sette dette i relasjon til etablerte definisjoner av forskning må man si at museet driver og bruker anvendt forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid.

Museets bygger også sin formidling på forskning som bedrives av andre. Dette er naturlig da den samlede forskningen på Bibelens mange dimensjoner og betydning er svært omfattende, og bedrives rundt om i verden på mange ulike institusjoner.

Museets er basert på frivillig arbeid, og derfor finnes det ikke en fast stab som har forskning som en hoveddel av sine arbeidsoppgaver. Dette betyr ikke at det ikke bedrives forskning og/eller utføres forskningsliknende og forskningsforberedende arbeid på museet. Men omfanget er naturlig nok noe begrenset og står i forhold til antall frivillige til enhver tid.

Flere av de frivillige arbeider med det som kan defineres som forskningsprosjekter og innen museets virksomhet har det også blitt publisert artikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Museet har faste og hyppige møter i en faggruppe som diskuterer forskningsbaserte spørsmål, bundet opp mot museets formidlings- og forvaltingsfunksjoner.

NOBIMU har også tilrettelagt for å være en arena for andre forskere som vil bruke museets store samling av bibler i sin forskning.

Museet har flere aktive medarbeidere som har kompetanse til å drive med forskning eller forskningsliknende virksomhet. Tre av museets medarbeidere har doktorgrad (en av dem sitter i styret og er forskningssjef). Flere andre har mastergrad i fag som er relevante for å kunne drive egen forskning eller for å på et kunnskapsmessig grunnlag ta del i og bruke eksisterende forskning. I tillegg til dette har flere av medlemmene i faggruppen forfattet fagbøker.

Da museet er relativt nystartet er det en selvfølge at det trenger å styrke sin forskningsmessige kompetanse. Museet søker i så måte årlig midler fra Kulturdepartementet, Oslo kommune (hvor museet er plassert) og på andre måter. Gitt bedre ressurser så kan museet mere systematisk legge til rette for en økt, egen forskningsaktivitet og bygge opp sin kompetanse ytterligere.

Bruk av forskning

Da museets forskningsressurser er begrenset må mye av museets forskningsbaserte formidling baseres på innhenting og sammenstilling av forskning som skjer utenfor museets egen virksomhet. Den premissen gjelder i og for seg for alle museer. Det er kun de veldig store museene som har mulighet å bedrive omfattende egen forskning. Et nystartet museum med beskjedene ressurser som NOBIMU er, har ikke dette, og det ville også være feil og helt urealistisk å kreve det. Hva som derimot kan kreves er at museet i sin virksomhet er informert og opplest på den forskning som bedrives utenfor museet og at man har kompetanse til å rimelig kunne bedømme den forskning som finnes og som suksessivt kommer frem, og sammenstille den og bruke i sin formidling.

I museumsverden brukes begrepet museumsforskning for å snakke om forskning i, på og om museer. Begrepet peker på det mangfoldet av perspektiver på forskning og museer som kan anlegges. Det handler altså både om den forskning som er knyttet til det enkelte museets fagområder, og om forskning som ser på museenes rolle og funksjon i samfunnet. For hvert enkelt museum samspiller disse to perspektivene på en unik måte. NOBIMU er seg dette bevist. Museets søker å holde seg oppdatert på den forskning som skjer når det gjelder forskning om museer, slik at en refleksiv praksis kan bidra til å utvikle museets virksomhet.

Konkrete tiltak for forskning på museet

Gitt de ressurser som NOBIMU har når det gjelder forskning er det fire generelle områder som prioriteres i denne forskningsplanen:

• Forskningsnettverk
• Forskningsovervåking
• Arena for forskning
• Rekruttering av frivillige med forskerkompetanse og oppbygging av egen forskningskompetanse.

 

1. Råd for forskning: Museet har i dag en faggruppe som møtes jevnlig for å diskutere faglige spørsmål og som alle arbeider for museet. Ambisjonen er å etablere et råd for forskning som også inkluderer medlemmer utenfra, fortrinnsvis fra akademiske institusjoner i Norden. Rådet søkes sammensatt av forskere både fra tradisjonelt bibelvitenskapelige miljøer og fra bokhistoriske miljøer. Rådet er tenkt å møtes på jevnlig basis rundt spørsmål om nyprodusert forskning som museet bør kjenne til (forskningsovervåking), pågående forskningsprosjekter, idéer rundt nye forskningsprosjekter, samt også faglig bistå ved utstillingsprosjekter og annen formidling. Et slikt råd kan også tjene til å bygge opp et enda bredere nettverk av forskere som bistår museet med råd rundt forskning og formidling.

 

2. Forskningsbibliotek: Museet har et forskningsbibliotek med litteratur som behandler Bibelens historia og forskning rundt den, samt bokhistorisk litteratur. Biblioteket skal på suksessivt grunnlag og med gitte ressurser anskaffe ytterligere litteratur og akademiske tidsskrifter innen museets virksomhetsfelt. Biblioteket skal ta i bruk de verktøy som finnes tilgjengelig digitalt, og som også kan brukes i forskningsproduksjon. Biblioteket skal være tilgjengelig for alle som ønsker å bedrive forskning basert på museets samlinger.

 

3. Arena for forskning: NOBIMU vil være en forskningsarena på tre ulike måter.
   1. Den første er nevnt ovenfor, nemlig å utgjøre en infrastruktur for forskere som vil bruke og studere museets bibelsamling. Dette gjelder også studentprosjekter på bachelor- og masternivå. Mer passende infrastruktur er under oppbygging.
   2. Den andre er at museet allerede i dag digitaliserer hele bibler og gjør dem tilgjengelige på nettet.
   3. Den tredje er å være en arena for seminarer, foredrag og workshops på forskningens områder.

 

4. Rekruttering: Nordisk bibel- og bokmuseum er basert på frivillig arbeid. Museet rekrutterer medarbeidere på forskjellige måter, men hovedsakelig ut ifra annonser på forskjellige arenaer og i samarbeid med tiltaksbedrifter. Museet har gode rutiner for dette. Rekruttering av medarbeidere til forskningsdelen og som er interessert i å delta i museets virksomhet, vil skje som i dag, men også gjennom det forslåtte rådet og det nettverket som bygges opp. Planen her er å ha et målrettet fokus på slik rekruttering og systematisk lete etter personer med slik interesse.

Forskningsområder

Bibelen er et objekt som kan studeres ut ifra en rekke ulike teoretiske, metodologiske og disiplinære perspektiver. Museet holder seg etter beste evne oppdatert på de fleste av de områder som bedømmes som relevante, og som kan bidra til at museet utvikler sin forskning, formidling og forvalting.

Da museet er ikke-konfesjonelt har det vært naturlig å hovedsakelig anlegge et kultur-historisk perspektiv på Bibelen. Det utelukker naturligvis ikke at vi er fullt klar over, og åpen for, forskning som bedrives fra ulike teologiske synsvinkler. Det er unaturlig å dra skarpe grenser mot det som kan oppfattes som forskning og kunnskap som er basert på religiøs praksis i ulike former. Tvert imot er det også en del av et kulturhistorisk perspektiv.

At museet er ikke-konfesjonelt betyr også at museet står for religionsfrihet og toleranse, både ift. forskning som er trosbasert og ikke-trosbasert, så lenge forskningen er gjennomført innen de rammer som settes av etablert akademisk og vitenskapelig praksis.

Faglig sett er museets forskningsmessige fokus fundert på to store pilarer: bibelvitenskap (bibelforskning) slik som den bedrives på en rekke institusjoner i Norge og internasjonalt, og bokhistorisk forskning.

Bibelvitenskap er en gammel og etablert vitenskap, som i sin tur er mangfoldig og søker inspirasjon og metoder fra et mangfold andre humanistiske disipliner. I fokus står spørsmål som finnes i museets vedtekter som målsetting for denne virksomheten.

I et bokhistorisk perspektiv behandles Bibelen som et materielt produkt, slik som all skreven tekst er, og dens livsløp, fra tekstproduksjon til salg, bruk og bevaring. Bokhistorie er et ganske nytt akademisk felt som i likhet med bibelvitenskap får inspirasjon fra andre humanistiske områder. For museets del kan slike bokhistoriske spørsmål rettes mot Bibelen, fra produksjon til bruk. I et kulturhistorisk perspektiv er bruken av boken, dens innkjøp, eierskap og lesing kanskje det mest interessante, og her har museet allerede pågående prosjekter (se nedenfor).

4.    Nåværende og planlagte prosjekter

Følgende forskningsprosjekter bedrives allerede på museet i dag:

• Prisutviklingen på norske bibler fra 1829 til i dag. Dette er et økonomihistorisk perspektiv på Bibelen som søker belyse hva ulike bibler kostet og dets tilgjengelighet for publikum. En slik undersøkelse danner et godt grunnlag for å kunne anlegge kulturhistoriske og bokhistoriske spørsmål.
• Bibelens bruk i dagliglivet på 1800-tallet av ulike kategorier i samfunnet: fiskeren, bonden, bymennesker med forskjellige yrker. Hvordan ble Bibelen brukt av folk flest på 1800-tallet? Perioden er interessant da den på mange måter er en brytningstid med industrialiseringens inngang og den direkte overgangen til den helt moderne perioden, med et annet forhold til tro, kirke og samfunn.

Følgende forskningsprosjekter er planlagt:

• De nordiske kongebiblene: Prosjektet vil omfatte de nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige under perioden sen middelalder til den tidlig moderne epoken, med fokus på hvordan og hvorfor det som kan kalles de nordiske kongebiblene (Gustav Vasas bibel, Christian 3.s bibel og senere kongebibler) ble til og ble brukt. Vekselvirkningen mellom boktrykkerkunstens inntreden og reformasjonen er en viktig del av prosjektet. I bunnen ligger et kulturhistorisk perspektiv som tar utgangspunkt i en bokhistorisk inntreden av det som kan kalles boksirkelen (formulert av Robert Darnton).
• «Biblia Nordica»: den nordiske bibels historie. Boken om Bibelens historie i Norden har aldri tidligere blitt skrevet, og museets samling har de aller fleste av de biblene som hører hjemme i et slikt verk. NOBIMU har derfor unike forutsetninger for å gjennomføre et forsknings- og formidlingsprosjekt om denne viktige delen av Nordens historie.

5.    Forskningens plass i museet

Forskning og en kunnskapsbasert virksomhet er på lang sikt den viktigste faktoren for et livskraftig museum. Samspillet mellom forskning, formidling og forvaltning er kompleks og skjer på flere måter.

Forskning og forskningsbasert formidling er det som er aller mest åpenbart. Uten fundamentert kunnskap som formidles til publikum gjennom utstillinger og på annen måte, mangler et museum legitimitet.

Forskningen er også viktig for å bedrive en rasjonal forvalting av samlingene og innsamling av nye objekter. Forskningen gir hjelp til å katalogisere og kategorisere samlingene, og gir fundamentalt innblikk i hvordan hvert enkelt objekt skal behandles og vurderes, og hva som kan formidles rundt det.

Forskningen gir også kunnskap om hvordan samlingene kan komplementeres, hva som mangler og hva museet eventuell kan samle på i tillegg til eksisterende samlinger, og også hva museet kanskje ikke bør samle på, samt ved spørsmål om avhending.

Men det er også slik at påvirkningen går andre veien. Formidling og forvalting vekker iblant nye forskningsspørsmål. Samlingene i seg selv er grunnlaget for den umiddelbare forskning og forskningsbaserte innsamling som museet gjør. Objektene danner grunnlaget for forskning i seg selv. Den kulturhistoriske verdien av en samling er objektene og den kunnskap som finnes om objektene, både det enkelte objektet og den kontekstuelle kunnskapen.

Det samme kan sies om formidlingen i alle dets former. En utstillingsidé er mange ganger også indirekte et forskningsspørsmål eller leder til fordypede spørsmål som gir impuls til nye forskningsprosjekter.

Oppsummert er forskningen en veldig viktig bestanddel av den museale virksomheten og må virke i tett samspill med museets formidlings- og forvaltingsfunksjoner.

6.    Nettverk

NOBIMU samarbeider blant annet med Gutenberg muséet i Mainz, Bibelmuseum Münster, Kystmuseet Rørvik, University of Warwick og NEMO – The Network of European Museum Organisations.

Museet søker også å etablere samarbeid med museer og andre institusjoner i Norden som har bibelsamlinger eller er interessert i fagområdet.