Embetsmenns titler i Lukas’ tekster: Personer i ulike samfunnsroller
En utfordring for en historiker som knyttet sin fortelling til verdenshistorien, var variasjonen i embetsmenns titler mellom ulike byer i Romerriket. Det viser seg at en bys status – enten som en romersk koloni (colonia), en friby (civitas libera), – påvirket hvilke titler de bar.
Koloniby (Lat. Colonia)
En colonia var en by grunnlagt av romerske borgere, ofte veteraner fra hæren, og ble sett på som en forlengelse av Roma selv om den lå langt fra byen. Innbyggerne hadde romersk borgerskap, og byen var styrt etter modell av Roma. Filippi var et eksempel på en koloniby.
Friby (Lat. Covitates Liberae)
Noen byer hadde status som civitas libera – friby – noe som betydde at de formelt var underlagt Romerriket, men fikk beholde en viss grad av selvstyre, autonomi, inkludert egne lover og lokale myndigheter. Efesos og Korint er eksempel på fribyer. De kunne prege egne mynter og styre seg selv, men måtte være lojale overfor Roma.
Dette gjør at Lukas også bruker spesifikke titler for flere embetsmenn enn bare myndighetspersoner. Han anvender dessuten en særskilt tittel for en gudinne som ble dyrket i Efesos. Vi begynner med dommerne i byen Filippi.
Dommere i Filippi – strategoi
Et eksempel på Lukas’ presise bruk av titler finnes i Apostlenes gjerninger 16:19–21, der han beskriver myndighetene i kolonien[1] Filippi. Som øyenvitne skildrer Lukas hvordan noen menn, som tjente penger på en spåkvinne, reagerte da Paulus satte en stopper for deres virksomhet.
«Da herrene hennes forsto at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg til myndighetene på torget. De førte dem fram for byens romerske dommere [gresk: strategoi] og sa: ‘Disse mennene lager bråk i byen vår. De er jøder, og de forkynner skikker vi ikke har lov til å godta eller følge, vi som er romerske borgere’.» (Apg 16:19-21)
Lukas omtaler de romerske dommerne i Filippi som strategoi, et gresk ord i flertall av strategos[2] som tilsvarer den latinske tittelen praetor. Imidlertid var ikke praetor den vanlige latinske betegnelsen for dommerne i romerske kolonier på Det nye testamentets tid. I stedet var den offisielle latinske tittelen duumviri. Dette reiser spørsmålet: Hvorfor valgte Lukas å omtale dem som strategoi?
Bibelkommentatorer peker på to hovedgrunner:
- Språklig tilpasning: Lukas skrev på gresk for et gresktalende publikum, og strategoivar et naturlig valg fordi det ikke fantes en direkte gresk ekvivalent til den latinske tittelen duumviri.[3]
- Prestisje: Selv om den offisielle latinske tittelen i koloniene var duumviri, finnes det eksempel på at enkelte kolonier, som Capua, benyttet den mer prestisjefylte latinske tittelen praetor. Dette kommer fram i verket De Lege Agraria contra Rullum av den romerske politikeren og advokaten Cicero (146 f.Kr – 43 f.Kr.): «Mens i de andre koloniene ble de kalt duumvirer, ønsket disse [dommerne i Capua] å bli kalt også pretorer.»[4]
Vi følger Paulus videre på sin reise fra Filippi til Tessalonika, der han også treffer «byens embetsmenn».
Tessalonikas embetsmenn – politarchēs [5]
Igjen møter Paulus og Silas motstand. Denne gangen oppstod motstanden på grunn av den fremgangen de hadde med forkynnelsen i byen, noe som vekket harme blant jødene.
«Da de [opprørte jøder] ikke fant dem [Paulus og Silas], slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også.» (Apg 17:6)
Uttrykket «embetsmenn» er oversatt fra det greske ordet politarchēs. Den formen av ordet som Lukas bruker er ikke funnet noe sted i den klassiske greske litteraturen, og derfor dro man tidligere Lukas’ bruk av ordet i tvil. Men i Tessalonika er det funnet inskripsjoner (blant annet finnes det en slik i British Museum, London) som bruker ordet politarchēs når de omtaler byens embetsmenn, akkurat som Lukas gjorde. (Figur 3)
Boken Word Studies in the New Testament peker på grunnen til at det brukes forskjellige ord om de styrende i Filippi og Tessalonika.
«‘Byens herskere’(πολιτάρχας) er nok et eksempel på Lukas’ nøyaktighet. Legg merke til at de styrende i Tessalonika omtales med en annen tittel enn dommerne [strategoi] i Filippi. Dette skyldes at Tessalonika ikke var en romersk koloni, men en friby, og brukte derfor ikke de romerske titlene for embetsmenn. Begrepet politarchs forekommer kun her [Apg 17:6] og i vers 8, og dets historiske nøyaktighet bekreftes av en inskripsjon på en bue i Tessalonika, hvor navnene på syv politarker er oppført.»[6]
Etter at den siterte boken ble utgitt (1887) har det blitt gjort mange funn med innskriften politarches. John McRay skriver i Archaeology and the Book of Acts: «I [1960] publiserte C. Schuler en liste over 32 inskripsjoner som inneholder dette uttrykket. Av disse stammer 19 fra Tessalonika! Tre av disse inskripsjonene dateres til det 1. århundre e.Kr.»[7]
Oppsummering av embetsmenn i Filippi og Tessalonika
Igjen demonstrerer Lukas sin bemerkelsesverdige nøyaktighet i bruken av titler. I Apostlenes gjerninger 16:19–21 omtaler han myndighetene i kolonien Filippi som strategoi, en gresk tittel som viser Lukas’ tilpasning til det gresktalende publikum han skrev for. I Apostlenes gjerninger 17:6, når han beskriver den frie byen Tessalonika, bruker han derimot den spesifikke betegnelsen politarchs for byens embetsmenn. Denne tittelen bekreftes gjennom arkeologiske funn.
I den neste delen (del 2e) skal vi drøfte bruk av titler i fribyen Efesos.
Bibliografi
Barrett, C. K. A Critical and Exegetical Commentary on the Acts of the Apostles. International Critical Commentary, T&T Clark, 2004.
Bruce, F. F. The New Testament Documents: Are They Reliable? Stellar Books, 2013.
Vincent, Marvin Richardson. A Critical and Exegetical Commentary on the Epistles to the Philippians and to Philemon. International Critical Commentary, C. Scribner’s Sons, 1897.
Kilder
[1] Koloni: Dette var bosetninger, ofte byer, grunnlagt av romerske borgere. Koloniene fungerte som forlengelser av Roma og var administrativt organisert etter romersk byforvaltning.
[2] Strategos er en translitterasjon av στρατηγός
[3] Se F. F. Bruce. The New Testament Documents: Are They Reliable. (2013) Stellar Books s. 61; Barrett, C. K. 2004. A Critical and Exegetical Commentary on the Acts of the Apostles. International Critical Commentary. Edinburgh: T&T Clark.; Vincent, Marvin Richardson. A Critical and Exegetical Commentary on the Epistles to the Philippians and to Philemon. (1897) International Critical Commentary. New York: C. Scribner’s Sons.
[4] Hentet fra boken Barrett, C. K. 2004. A Critical and Exegetical Commentary on the Acts of the Apostles. International Critical Commentary. Edinburgh: T&T Clark
[5] Politarchēs er en translitterasjon av πολιτάρχας
[6] Vincent, Marvin Richardson. 1887. Word Studies in the New Testament. Vol. 1. New York: Charles Scribner’s Sons.
[7] John McRay. “Archaeology and the Book of Acts” Criswell Theological Review, 5.1, 1990, side 74
Bilder
Figur 1 FILIPPI Philippi city center – Filippi – Wikipedia
Figur 2 KORINT CorintoScaviFonte – Ancient Corinth – Wikipedia
Figur 3 Poliarkes Inskripsjonen fra British Museum, London, privat bilde
