Legen Lukas – Den Detaljerte Historikeren – Lukas’ bruk av titler – Del 2c – Landshøvdinger & Guvernører

I denne delen skal vi se nærmere på hvordan Romerriket var organisert i keiserlige og senatoriske provinser, og hvordan Lukas’ fremstilling av landshøvdinger og guvernører samsvarer med det vi vet fra samtidige ikke-bibelske kilder.

Romerske provinser

På Lukas’ tid var Romerriket et enormt imperium, inndelt i nøye organiserte provinser som spilte en sentral rolle i administrasjonen av riket. For romerne var opprettholdelsen av fred og orden, kjent som Pax Romana, av høyeste prioritet. Dette bidro til å sikre imperiets velstand, noe som krevde en effektiv og godt organisert administrasjon som kunne håndtere både sivile og militære behov. Keiser Augustus innførte derfor en omfattende administrativ reform i 27 f.Kr., der provinsene ble delt inn i to hovedkategorier: keiserlige og senatoriske.

Keiserlig provins

I en keiserlig provins (Latin. provinciae imperatoriae) var de som styrte utnevnt direkte og utelukkende av keiseren. De ble utnevnt uten en fastsatt tidsbegrensning, og embetsperioden kunne dermed variere etter keiserens vurdering og de lokale administrative behovene. Disse provinsene lå ofte ved rikets yttergrenser, og var strategisk og militært viktige. Det var også provinser der det kunne oppstå uroligheter og opprør, og hadde derfor utstasjonerte legioner^[1].

Lukas benytter ord avledet fra det greske hēgemṓn^[2] som tittel på de romerske embetsmennene som administrerte keiserlige provinser. I NO24 er hēgemṓn oversatt med «landshøvding». Den latinske ekvivalenten er prefekt eller prokurator.

Senatorisk provins

En senatorisk provins (Latin. provinciae senatoriae) var en romersk provins hvor det romerske senatet utnevnte den som skulle styre, ofte for 1 år. I disse provinsene var opprør og uroligheter svært lite sannsynlige. Derfor hadde de få (om noen) legioner stasjonert.
Lukas bruker den greske tittelen anthýpatos^[3] på de som styrte en senatorisk provins. NO24 oversetter anthýpatos med «guvernør». Den latinske ekvivalenten av anthýpatos er prokonsul.

Forandring av status

For en historiker kunne det at en provins endret status, fra keiserlig til senatorisk provins eller vice versa, være en utfordring, ettersom tittelen på de styrende da ble forandret.
For eksempel ble provinsene Akaia og Makedonia under keiser Augustus overført fra senatorisk- til keiserlig provins, på grunn av økonomiske og administrative utfordringer. De ble senere tilbakeført til senatoriske provinser av keiser Claudius i år 44 e.Kr. Et annet eksempel er Kypros, som opprinnelig var en keiserlig provins, men ble overført til senatorisk kontroll av Augustus etter slaget ved Actium i år 31 f.Kr.

Som vi ser, var Romerriket på Det nye testamentes tid et komplekst politisk system med forskjellige titler for herskere i ulike provinser og områder, til forskjellige tider.

Lukas’ omtale av de romerske landshøvdingene Pilatus, Feliks og Festus

I periodene 6–41 e.Kr. og 44–66 e.Kr. var Judea en keiserlig provins, mens det i den mellomliggende perioden var organisert som et klientkongedømme^[4] under Herodes-dynastiet. Grunnen til dette skifte skyldes at Agrippa I hadde personlig vennskap med keiser Claudius. Han ble belønnet med makt over Judea – et unntak fra vanlig praksis. Men da han døde ble provinsen igjen keiserlig.

I Lukas’ tekster nevnes tre landshøvdinger i Judea: Pontius Pilatus^[5], Feliks^[6] og Festus^[7]. Pilatus blir blant annet omtalt i forbindelse med Lukas’ tidfestelse av døperen Johannes’ virke (Lukas 3:1), som fant sted i den første perioden (6–41 e.Kr.), da Judea var en keiserlig provins. Feliks og Festus nevnes derimot i forbindelse med Paulus’ varetektsopphold i Cæsarea, som finner sted i den andre perioden (44–66 e.Kr.).

Som tidligere vist, var det forskjellige titler for herskere i keiserlige og senatoriske provinser, noe som kunne utgjøre en utfordring for historikere som ønsket å være presise i sine fremstillinger. Lukas viser nøyaktighet ved å konsekvent bruke den greske tittelen hēgemōn for de tre landshøvdingene. Denne bruken er i samsvar med ikke-bibelske kilder, som Josefus^[8] som også benytter hēgemōn. Se tabell 1.

I tabell 1 ser vi at Josefus ikke bare omtaler Pilatus^[9] og Feliks^[10] med tittelen hēgemōn, men også som epitropos^[11]. I tillegg ser vi at Tacitus^[12] benytter den latinske tittelen prokurator, mens Lukas konsekvent bruker den greske tittelen hēgemōn.

Ifølge Greek-English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domain^[13] betegner hēgemōn en landshøvding som styrte en romersk provins, og at den latinske ekvivalenten av denne tittelen er prefektus.

Oppslagsverket Anchor Yale Bible Dictionary diskuterer titlene prokurator og prefektus, og påpeker at flere inskripsjoner (en av dem er nevnt i tabell 1)^[14] bekrefter at den korrekte latinske tittelen for landshøvdingene i romerske provinser var prefekt, ikke prokurator. Videre kommenteres Josefus’ bruk av epitropos, og Tacitus’ mulige anakronistiske bruk av termen prokurator, som ble anvendt feilaktig i en senere historisk kontekst.

«Dette [at prefekt er den korrekte tittelen] er spesielt betydningsfullt i forhold til Pontius Pilatus som landshøvding i Judea. Pilatus har ofte blitt identifisert som prokurator på grunn av Tacitus’ (Ann. 15.44) anakronistiske^[15] bruk av termen når han skrev et århundre senere, og fordi Josefus (JW 2.8.1; 9.2 §§117, 169) beskriver ham som epitropos, den vanlige greske oversettelsen av den latinske prokurator. Josefus er tilbøyelig til å identifisere landshøvdingene i Judea på en ganske uaktsom og upresis måte, noen ganger ved å gi den samme personen flere forskjellige titler.»^[16]

Oppsummering

Lukas unngår problemene knyttet til «uaktsom og upresis» bruk av titler, samt mulig anakronisme som vi finner hos Tacitus. Dette gjør han ved å konsekvent bruke hēgemōn som en fellesbetegnelse for romerske guvernører i Judea, uavhengig av om de var omtalt med den latinske tittelen prefekt (som Pilatus) eller prokuratorer (som Feliks og Festus). Denne bruken er i samsvar med samtidens greske språkbruk og reflekterer hvordan romerske embetsmenn ble omtalt i både litteratur og inskripsjoner.

Lukas’ omtale av de romerske guvernørene Gallio og Sergius Paulus

Junius Annaeus Gallio

Da Paulus befant seg i byen Korint, som lå i provinsen Akaia, ble jødene provosert av Paulus’ forkynnelse. «Mens Gallio var guvernør [Gresk: anthýpatos] i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten.» (Apg 18:12)

Dette er et godt eksempel på at Lukas er nøyaktig i sin bruk av titler. Gallio er godt kjent fra ikke-bibelske kilder^[17], og hans fullstendige navn var Junius Annaeus Gallio. Hans far var retorikeren Seneca den eldre, og hans bror den kjente filosofen Seneca den yngre. Provinsen Akaia er en provins som skiftet status. Fra å ha vært en keiserlig provins, gjorde keiser Claudius den i omkring år 44 e.Kr. om til en senatorisk provins. Dette medførte at provinsens romerske embetsmann fikk tittelen guvernør [Latin: Prokonsul] istedenfor landshøvding [Latin: Prokurator/prefekt]. Lukas omtaler Gallio korrekt med den greske ekvivalenten guvernør [anthýpatos].^[18]

At Gallio blir omtalt som guvernør bekreftes av den såkalte Delfi-inskripsjonen, som består av ni deler. Mesteparten ble funnet i 1905 i Delfi, Hellas. Inskripsjonen er forfattet av keiser Claudius til byen Delfi, og Gallios navn finnes på linje 4, ΓΑΛΛΙΩΝ (Se bilde under). Ved hjelp av opplysningene på inskripsjonen kan man tidfeste Gallios periode som guvernør i Akaia til enten år 51–52 eller 52–53 e.Kr.

Delfi inskripsjonen:

Men nå, siden det sies å være uten borgere, slik L. Junius Gallio, min venn og guvernør, nylig rapporterte til meg; og ettersom jeg ønsker at Delfi fortsatt skal beholde sin tidligere rang, beordrer jeg dere til å invitere velstående mennesker fra andre byer til Delfi som nye innbyggere, og tillate dem og deres barn å få alle Delfis privilegier som borgere på like og likestilte vilkår.^[19]

Guvernør Sergius Paulus

«De dro tvers over øya [Kypros] helt til Pafos. Der støtte de på en jødisk trollmann og falsk profet som het Barjesus. Han holdt til hos guvernøren Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.»  (Apg 13:7)

Øya Kypros ble en romersk provins i 58 f.Kr. etter å ha blitt annektert fra Egypt. Fram til år 22 f.Kr. var Kypros en keiserlig provins, styrt av en landshøvding utpekt av keiseren. Under keiser Augustus’ omfattende administrative reformer ble Kypros omgjort i år 22 f.Kr. til en senatorisk provins. Denne endringen skjedde fordi øya ble ansett som stabil og ikke lenger hadde behov for stasjonerte legioner. Da Paulus og Barnabas besøkte Kypros, slik Lukas beskriver i Apostlenes gjerninger, var øya styrt av en guvernør [anthýpatos] utpekt av Senatet.

Men hva med den Sergius Paulus som Lukas omtaler? Er han bekreftet fra ikke-bibelske kilder? Oppslagsverket Anchor Yale Bible Dictionary^[20] drøfter tre inskripsjoner som mulig kan knyttes til prokonsulen Sergius Paulus, men konkluderer med at ingen av dem gir et endelig bevis.

Selv om den Sergius Paulus som Lukas omtaler ikke er bekreftet av ikke-bibelske kilder^[21], bruker han den korrekte tittelen guvernør [anthýpatos] på en embetsmann som styrte den senatoriske provinsen Kypros på nytestamentlig tid.

Omtale av to guvernører i Efesos

Hvis Demetrios og håndverkerne hans vil reise sak mot noen, så finnes det rettsmøter, og vi [de i byen Efesos] har guvernører. La dem anklage hverandre der! (Apg 19:38)

Efesos som lå i den senatoriske provinsen Asia, hadde bare en guvernør av gangen. Her ser det ut som om Lukas referer til at Efesos hadde flere guvernører. Bibelkommentatorer peker på to plausible forklaringer. Vi starter med den mest plausible:

1. Han kan ha brukt det greske ordet i flertall anthýpatoi, oversatt med «guvernører», i en grammatisk betydning. A Critical and Exegetical Commentary on the Acts of the Apostlesforklarer: «Det var selvfølgelig bare én guvernør i provinsen Asia; flertallsformen er et eksempel på pluralis categoriae^[22].»^[23]
   Dette vil si at flertallsformen ikke nødvendigvis refererer til flere samtidige guvernører, men brukes for å betegne stillingen i sin helhet eller som en generell henvisning til embetet. Vi har eksempel på denne referansen hos Plutark^[24] som også skrev på gresk. Boken The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting siterer Plutark: «Det generaliserende flertallet finnes for eksempel hos Plutark (Praec. ger. reip. 813E): ‘Du må også si til deg selv: ‘Du som hersker, er en undersått, og du styrer en stat som er underlagt prokonsuler (ἀνθυπάτοις), Cæsars representanter.’’ Flertallsformen kan også indikere den hyppige utskiftningen av embetsinnehavere, ettersom stillingen normalt ble besatt for ett eller to år; se Lampe, ‘Acta 19’, s. 63, note 18.»^[25]

2. En annen forklaring kan være som F. F Bruce hevder i boken The New Testament Documents: Are They Reliable^[26]:

«En gjennomgang av de kronologiske dataene viser imidlertid at bare noen måneder før opptøyene i teatret i Efesos, hadde guvernøren i Asia, Junius Silanus, blitt myrdet av utsendinger fra Agrippina, moren til Nero, som nettopp hadde blitt keiser (år 54 e.Kr.). En etterfølger til Silanus hadde ikke ennå ankommet, og dette alene kan forklare byskriverens ubestemte henvisning til «guvernører»; men det er også fristende å tolke ordene som en referanse til Helius og Celer, morderne av Silanus, for de var ansvarlige for keiserens saker i Asia og kan ha utført guvernørens plikter i perioden mellom Silanus’ død og ankomsten av hans etterfølger.»^[27]

Selv om man må være forsiktig med å datere hendelsen til «bare noen måneder før opptøyene i teatret i Efesos», kan det ha skjedd i tidsrommet da Paulus var i Efesos. At mordet fantes sted og at Helius og Celer hadde ansvar for Neros saker i provinsen Asia, er dokumentert av Tacitus (Annals 13.1) og av Cassius Dio (61.6.4-5). Men denne hypotesen blir sett på som svært usannsynlig.

Oppsummering Landshøvdinger og Guvernører

Denne delen har vist hvordan Lukas på presis og bevisst måte skiller mellom ulike typer romerske embetsmenn, avhengig av provinsens status. I den keiserlige provinsen Judea omtaler han Pilatus, Feliks og Festus som hēgemōn (landshøvding), mens han i de senatoriske provinsene Akaia og Kypros bruker anthýpatos (guvernør). Denne tittelbruken samsvarer med det vi finner i ikke-bibelske kilder som Josefus og Tacitus, samt i samtidige inskripsjoner. At Lukas benytter riktige titler i en tid da provinsstatus kunne endres, tyder på at han var både godt informert og bevisst i sin historiske fremstilling.

Vi så også nærmere på flertallsformen «guvernører» i Apostlenes gjerninger 19, der to tolkninger ble vurdert: en mulig henvisning til en midlertidig situasjon i Efesos, eller en grammatisk generalisering (pluralis categoriae), hvor sistnevnte fremstår som den mest sannsynlige.

Neste del, 2d, tar oss med til byene Filippi og Tessalonika og viser hvordan Lukas’ kjennskap til romerske embetstitler bekreftes gjennom arkeologiske funn og samtidige ikke-bibelske kilder.

Bibliografi

Barrett, C. K. A Critical and Exegetical Commentary on the Acts of the Apostles. International Critical Commentary, T&T Clark, 2004.

Hall, John F. “Procurator.” The Anchor Yale Bible Dictionary, edited by David Noel Freedman, vol. 5, Doubleday, 1992.

Louw, Johannes P., and Eugene Albert Nida. Greek-English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domains. 2nd ed., electronic ed., vol. 1, United Bible Societies, 1996.

Martin, Thomas W. “Paulus, Sergius (Person).” The Anchor Yale Bible Dictionary, edited by David Noel Freedman, vol. 5, Doubleday, 1992.

Trebilco, Paul. “Asia.” The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, edited by David W. J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, vol. 2, William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press, 1994.

Kilder

[1] Legion: Romersk hæravdeling som besto av 4200-5000 mann (Kilde: Store norske leksikon, snl.no)

[2] hēgemōn er en translitterasjon av ἡγεμών. Det gresk-engelske leksikonet av Louw & Nida sier om hēgemōn: «Det greske ordet som tilsvarer det latinske praefectus er ἡγεμών, som betegner en person som styrte en mindre romersk provins, ofte oversatt som prefekt eller landshøvding.» Louw, Johannes P., and Eugene Albert Nida. 1996. Greek- English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domains, electronic ed. of the 2nd edition., 1:481. New York. 1996

[3] Anthýpatos er en translitterasjon av ἀνθύπατος. Louw & Nida sier: «Det greske ordet som tilsvarer det latinske ‘prokonsul’ er ἀνθύπατος, som betegner en embetsmann med myndighet over en provins som tradisjonelt var under senatets kontroll, ofte oversatt som prokonsul eller høytstående embetsmann.»  Louw, Johannes P., and Eugene Albert Nida. 1996. Greek- English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domains, electronic ed. of the 2nd edition., 1:481. New York. 1996.

[4] Et klientkongedømme var et rike som formelt hadde sin egen konge, men som i realiteten stod under Romas kontroll og beskyttelse, og var forpliktet til lojalitet og lydighet overfor keiseren.

[5] Lukas 3:1; Apg 4:27

[6] Apg 23:24; 24:27

[7] Apg 26:30

[8] Blant annet i Jødenes krig 2.169 (Pilatus); Jødenes krig 2.247 (Feliks); Jødenes krig 2.271 2.197 (Festus)

[9] Jødenes krig 2.169

[10] Jødenes krig 2.182

[11] Dette gjør han i samme bok og kapittel (Jødenes krig 2.117 [hēgemōn] og 2.169 [epitropos]). Han bruker også epitropos om en mann ved navn Sabinus, som ikke var en landshøvding, men en forvalter. Tilsvarende benytter Lukas epitropos når han omtaler Kusa som «forvalter [epitropos] hos Herodes» (Luk 8:3).

[12] Annaler 12:54 (Pilatus); Annaler 12:54 (Feliks)

[13] «ἡγεμών [hēgemōn ] (den greske ekvivalenten av det latinske begrepet prefektus) en person som styrte over en mindre romersk provins – ‘prefekt, landshøvding.’ παρέδωκαν Πιλάτῳ τῷ ἡγεμόνι ‘de overgav ham til Pilatus, landshøvdingen Mt 27:2. [Lukas bruker også hēgemōn i parallellfortellingen i Lukas 20:20]» Louw, Johannes P., and Eugene Albert Nida. 1996. Greek-English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domains, electronic ed. of the 2nd edition., 1:481. New York. 1996.

[14] Min kommentar: «Cæsarea inskripsjonen». Se Del I for mer omtale av inskripsjonen.

[15] Min kommentar: Vi bør være forsiktige med å anklage en historiker for anakronisme, ettersom vi ofte mangler tilstrekkelig skriftlig materiale som med sikkerhet kan bekrefte det. Når det gjelder påstanden om Tacitus’ anakronisme sier M J. Harris: «Hvorfor refererer Tacitus til Pontius Pilatus som «prokurator» av Judea når vi nå vet, basert på en inskripsjon oppdaget i Cæsarea i 1961, at hans offisielle tittel faktisk var «prefekt»? Det kan være at Tacitus anvender denne betegnelsen anakronistisk, enten bevisst eller ubevisst, og bruker den om Pilatus (slik han også gjør om Gessius Florus i Histories 5:10) fordi ‘prokurator’ (tilsvarende det greske epitropos) var den vanlige tittelen for en landshøvding på hans egen tid. Samtidig bruker både Filon (Embassy to Gaius 38) og Josefus (Jødenes krig 2.169) betegnelsen epitropos (‘prokurator’) om Pilatus, og Josefus refererer også til guvernøren i Judea både som epitropos og eparchos (tilsvarende praefectus). Dette tyder på en viss fleksibilitet i terminologien knyttet til landshøvdingtitlene i Judea i perioden 6–66 e.Kr. Det ser imidlertid ut til at prefekt eller pro-legat var de dominerende titlene i perioden 6–41 e.Kr., mens prokurator ble den vanlige betegnelsen etter provinsens reorganisering fra 44 til 66 e.Kr.» (Harris, M. J., 3 Crucial Questions about Jesus (Grand Rapids: Baker, 1994). 113,114) Boken finnes på Arcive

[16] Hall, John F. 1992. “Procurator.” In The Anchor Yale Bible Dictionary, edited by David Noel Freedman, 5:473. New York: Doubleday.

[17] Gallio er omtalt av blant annet Tacitus (Annaler 15.73); Seneca den yngre (Epistulae Morales 104.1); Dio Cassius Romersk historie 61.35.

[18] «37.82 ἀνθύπατος, [anthýpatos]ου m: (det greske ekvivalentet til det latinske prokosul) en embetsmann som styrer over en provins tradisjonelt under kontroll av det romerske senatet – ‘prokonsul, viktig embetsmann.’» Louw, Johannes P., and Eugene Albert Nida. 1996. Greek – English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domains, electronic ed. of the 2nd edition., 1:481. New York. 1996

[19] http://www.kchanson.com/ANCDOCS/greek/gallio.htm

[20] Martin, Thomas W. The Anchor Yale Bible Dictionary (1992) ed. David Noel Freedman, 5:205. New York: Doubleday. «Paulus, Sergius (Person).»

[21] For mer informasjon om Sergius Pilatus se https://biblearchaeologyreport.com/2019/11/15/sergius-paulus-an-archaeological-biography/  (Lest 3. juni 2025) https://apxaioc.com/?p=20 (Lest 3. juni 2025)

[22] Min kommentar: pluralis categoriae sikter til bruken av flertall for å uttrykke en generell kategori eller stilling snarere enn en bestemt person eller flere samtidige personer. Vi har det samme på norsk; For eksempel «Dommerne har talt» Dette kan referere til én dommer i en gitt situasjon, men flertallsformen brukes for å understreke embetet.

[23] Barrett, C. K. 2004. A Critical and Exegetical Commentary on the Acts of the Apostles. International Critical Commentary. Edinburgh: T&T Clark.

[24] Plutark, gresk historiker (ca. 45 e. Kr – ca. 120 e. Kr)

[25] Trebilco, Paul. 1994. «Asia» The Book of Acts in Its Graeco-Roman Setting, edited by David W. J. Gill, Conrad Gempf, and Bruce W. Winter, 2:356. Grand Rapids, MI; Carlisle, Cumbria: William B. Eerdmans Publishing Company; The Paternoster Press.

[26] Se også Colin J. Hemer. The book of acts in the setting of Hellenistic history (1989) Tübingen, sidene 123 og 169.

[27] F. F. Bruce. The New Testament Documents: Are They Reliable. (2013) Stellar Books s. 59

Bilder

Figur 1 Delfi inskripsjonen https://en.m.wikipedia.org/wiki/Delphi_Inscription#/media/File%3ADelphes_Gallion.jpg