Hvordan bibelteksten ble en inngang til det skrevne ord
Bibelen lærte ikke Norge å lese alene, og mange møtte aldri hele boken. Likevel sto bibeltekstene sentralt i lesekulturen som vokste fram. Folk lærte å lese for å møte teksten, og brukte senere ferdigheten til langt mer.
Bildet kan ha sett slik ut: En omgangsskolelærer kommer til en gård med noen få bøker og samler barna. De staver seg gjennom bud, bønner og bibelfortellinger. Skolen har ikke eget hus og få læremidler, men teksten ligger der. Den skal læres.
Å lese var en religiøs plikt, en sosial forventning og en praktisk ferdighet. Barna øvde mot konfirmasjonen, den offentlige prøven i kirken og inngangen til voksenlivet. Sammen med bokstavene møtte de også et religiøst innhold.
Norge lærte ikke å lese av én bok. Opplæringen bygde på Luthers lille katekisme, salmeboken, postillen, Det nye testamentet og bibelfortellinger som ble brukt hjemme, på skolen og i kirken. En hel bibel var lenge for kostbar for mange familier, men bibelspråket møtte de likevel.
Da voksenlivet fikk en leseprøve
Konfirmasjonen ble obligatorisk i Danmark-Norge i 1736. De unge skulle gjøre rede for kristen kunnskap, og overhøringen skjedde offentlig. Konfirmasjonen markerte overgangen til voksenlivet. Uten den kunne blant annet veien til ekteskap være stengt. Leseferdigheten fikk dermed en tydelig sosial betydning.
Året etter kom Erik Pontoppidans katekismeforklaring «Sandhed til Gudfrygtighed» med 759 spørsmål og svar. Mye skulle læres utenat. Puggingen kunne være krevende, men den ga ungdommene gjentatte møter med bokstavene. Konfirmasjonen gjorde ikke alle til sikre lesere, men den gjorde manglende lesekunnskap til et offentlig problem.
Skolen hadde ikke alltid eget hus
Skoleloven fra 1739 ga landet en allmueskole som skulle nå barna på landet. Fra 1741 fikk prestegjeldene ansvaret for undervisningen. Mange steder ble løsningen omgangsskolen. Læreren flyttet mellom gårdene og underviste der det fantes plass. Skolen var en lærer på vandring før den ble en fast bygning.
Kristen kunnskap og lesing sto i sentrum. Katekismen, kjente bibeltekster og salmer var vanlige læremidler. Skriving og regning hadde lenge en mindre plass. Lesing og skriving var derfor ikke nødvendigvis to sider av samme ferdighet. Norge fikk mange lesere før landet fikk like mange skrivere.
Fra høytlesing til folkeeie
Lesing var ikke alltid en stille handling mellom ett menneske og én bok. Den som leste best, kunne lese høyt for resten av familien. En postill kunne gi søndagens preken når veien til kirken var lang. Teksten beveget seg fra boken til stemmen og videre til dem som lyttet.
Dette gjør lesehistorien vanskelig å måle. Boklister viser hvem som eide en bok, men ikke hvor mange som møtte innholdet. Én person som kunne lese høyt, kunne gjøre den samme teksten tilgjengelig for en hel familie eller et større fellesskap.
Da Det Norske Bibelselskap ble stiftet i 1816, var målet å gjøre Bibelen til folkeeie. En kartlegging fra 1817 viste at hele bibler manglet i mange områder. Bibelselskapets første nytestamente kom i 1819. Den første hele Bibelen som ble trykt i Norge, kom i 1834 gjennom det britiske bibelselskapet.
Bibelselskapets egen helbibel kom i 1854 i 6000 eksemplarer og var utsolgt etter ett år. I 1857 fulgte et opplag på 10 000. Utgivelsene viser hvordan leseferdighet, trykkerier og distribusjon virket sammen. Først lærte mange å lese uten å eie en hel bibel. Senere kunne flere kjøpe boken selv.
Opplagene er også en del av norsk bokhistorie. De forteller om et voksende publikum og om arbeidet som måtte til for å produsere og spre bøker. Leseferdigheten skapte etterspørsel, mens flere og rimeligere utgaver gjorde lesingen lettere tilgjengelig.
Bibelen i språk og offentlighet
I flere hundre år leste nordmenn Bibelen på dansk. Det var kirkens og embetsverkets skriftspråk, mens talemålet varierte mellom landsdelene. Teksten var kjent i innhold og rytme, men den var ikke skrevet slik folk flest snakket. På 1800-tallet ble bibeloversettelse derfor også språkpolitikk.
Det nye testamentet kom på landsmål i 1889. En selvstendig norsk oversettelse av hele Bibelen fra grunnspråkene kom på riksmål i 1904, og den første hele nynorskbibelen fulgte i 1921. Den første hele nordsamiske Bibelen var allerede utgitt i 1895. Lesehistorien omfatter dermed flere språk enn dansk og norsk.
Hver oversettelse krevde valg av ord, rettskriving og språklige former. Når en hel bibel ble utgitt på et nytt språk, viste den samtidig at språket kunne brukes i et stort og krevende tekstverk. Bibelutgavene fikk derfor betydning både som religiøse tekster og som språkhistoriske dokumenter.
Opplæringen var heller ikke lik over hele landet. Avstand, økonomi og lokale forhold påvirket hvem som fikk undervisning. I samiske områder kunne skolen gi barn tekster på eget språk, men den kunne også brukes til kristning, styring og senere fornorsking. Lesehistorien handler derfor både om tilgang til tekst og om hvilket språk som fikk plass på siden.
Lesehistorien i museet
På Nordisk bibel- og bokmuseum kan denne historien studeres gjennom selve bøkene. Katekismer, salmebøker, danske bibler og senere oversettelser viser hva mennesker leste, og hvilke språk teksten ble formidlet på. Format, innbinding, tittelblad og trykkested plasserer hver utgave i en bestemt bokhistorisk sammenheng.
Trykkår og utgivelsessted kan knytte en bok til skolehistorien, språkdebatten eller bibelselskapenes arbeid. Sammenligning av flere utgaver viser dessuten hvordan tekst, skriftbilde og fysisk format forandret seg etter hvert som nye lesergrupper skulle nås.
Slitasje og håndskrevne navn kan også fortelle om bruk og eierskap. En bok kan likevel ikke vise hvem som leste høyt, hvem som lyttet eller hvordan innholdet ble opplevd. Gjenstandene må ses sammen med kunnskap om skole, kirkesamfunn og hverdagsliv.
Bibelen lærte ikke Norge å lese alene. Den sto likevel sentralt i et system der katekismen ga lærestoffet, konfirmasjonen stilte krav og skolen ga øvelse. Da lesekunnskapen først var etablert, kunne den brukes på brev, aviser og andre bøker. Mange lærte først å lese for å møte bibeltekstene. Deretter kunne de lese langt mer.
Redaksjonelt kildeunderlag
Kilder brukt til historiske opplysninger og eksempler i artikkelen.
Store norske leksikon – lesing — https://snl.no/lesing
Nasjonalbiblioteket – Norges viktigste bok: Katekismen gjennom 500 år — https://www.nb.no/hva-skjer/norges-viktigste-bok-katekismen-gjennom-500-ar/
Nasjonalbiblioteket – Pontoppidans katekismeforklaring — https://www.nb.no/nbvok/ntsf/nb/page/?uri=https%3A%2F%2Fid.nb.no%2Fvocabulary%2Fntsf%2F146
Store norske leksikon – norsk utdanningshistorie — https://snl.no/norsk_utdanningshistorie
Store norske leksikon – allmueskole — https://snl.no/allmueskole
Store norske leksikon – konfirmasjon — https://snl.no/konfirmasjon
Det Norske Bibelselskap – Bibelselskapets historie — https://bibel.no/det-norske-bibelselskap-og-verbum-forlag/bibelselskapets-historie
Det Norske Bibelselskap – Norske bibler i 200 år — https://bibel.no/om-bibelen/hvordan-oversette-bibelen/bibelutgaver-i-norge-i-200-%C3%A5r
Store norske leksikon – bibeloversettelser — https://snl.no/bibeloversettelser
Store norske leksikon – samenes historie fra 1500 til 1800 — https://snl.no/samenes_historie_fra_1500_til_1800
Det Norske Bibelselskap – bibler på samiske språk — https://bibel.no/om-bibelen/laer-om-bibelen/bruk-bibelen-faq
