Ingen annen bok har påvirket vestlig kunst og kultur så mye som bibelen. Fra billedkunst, litteratur og musikk, til dans og arkitektur, bibelske motiver har gått i ett med kunstnerisk utfoldelse. Billedhuggerkunsten er intet unntak, fra de første relieffer i det nylig kristnede Rom og fram til renessansens skulpturer, bibelske skikkelser hadde fått en ledende rolle i det nye Europas kulturliv.
Den tidlige kristendom befant seg i skyggen av jødedommen og dens billedfiendtlighet, figurer som fremstilte det gamle testamentets profeter, disiplene eller Jesus ble offer for presteskapets ikonoklasme. Den tidligst bevarte billedkunst med bibelske motiver som vi kjenner til består nesten utelukkende av relieffer og sarkofager, de fleste av disse fra siste halvdel av det fjerde århundre, og det var lite som skilte dem fra samtidens romerske kunst, både tematisk og estetisk.
Det var gjennom renessansens forening av kristen og hellenistisk verdensoppfattelse at bibelske motiver ble et ledende motiv i billedhuggerkunsten. Kunstnere som Rafael, Da Vinci og Michelangelo gav de gamle profeter og bibelske personer nytt liv i antikkens klesdrakt.
