I den forrige artikkelen om hebraisk poesi så vi på noen av de formene for poesi som blir kalt parallellisme, nemlig synonym, antitetisk og syntetisk parallellisme. Vi så også på historien bak «oppdagelsen» av hebraisk poesi. I denne delen vil vi se på noen flere parallellismer samt andre former av poesi som er brukt i den hebraiske tekst. Til slutt vil vi drøfte spørsmålet: Hvorfor blir poesi brukt i så stor utstrekning I Bibelen? Og hvordan er det å oversette hebraisk poesi? Vi begynner med to nye typer av parallellismer — emblematisk og kiastisk parallellisme.

Emblematisk parallellisme

I den emblematiske parallellismen brukes det sammenligninger, symboler og metaforer for få fram poenget. Vi finner den ofte brukt i Salomos ordspråk.

1. Gulleple

Ordspråkene 25: 11(NO30)[1]:

«Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.»
Gull og sølv er dyrebart, og ord som blir sagt i rette tid, er også noe svært verdifullt.

Salme 103: 11, 12[2]:

«Så høy som himmelen er over jorden,
så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.
Så langt som øst er fra vest,
tar han syndene våre bort fra oss.»

Guds miskunn og tilgivelse har ikke noen grenser for dem som frykter ham.

[1] NO 1930: Det Norske Bibelselskaps utgivelse fra 1930
[2] Hvis ikke annet angitt er skriftsteder hentet fra https://www.bibel.no/(Oversettelse 2011).

Kiatisk parallellisme

I denne formen for poesi brukes kiasme. Det vil si at to etterfølgende linjer inneholder den samme tanke, men blir presentert i omvendt rekkefølge. For eksempel i Jesaja 11: 13b:

Efraim skal ikke misunne Juda
og Juda ikke være fiendtlig mot Efraim.

Dette er en form som også Jesus brukte i sin undervisning, i f. eks. Markus 12: 27:

Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten».

Den kiastiske parallellisme kan også være mer omfattende. For å vise strukturen i en strofe eller et avsnitt brukes ofte en serie bokstaver for å vise en ny linje eller mening[3]. For eksempel refererer strukturen ABCCBA til tre forskjellige meninger (A og B og C), som blir gjentatt i omvendt rekkefølge, ofte med en tilleggsopplysning (C og B og A). Et eksempel er Jesaja 6: 10:

A. Gjør dette folkets hjerte fett,
B. gjør ørene tunge
C. og kleb øynene igjen,
C. så de ikke kan se med øynene,
B. ikke høre med ørene,
A. ikke forstå med hjertet

Av og til er det satt inn en helt ny tanke, et nytt sted eller en ny mening midt i strofen eller avsnittet. Dette kan være gjort for å vektlegge noe og/eller for lettere å huske budskapet. Et eksempel har vi i Amos 5: 4-6a, der Beer-Sjeba er nevnt i «midten» (X), kanskje for å understreke at også byen Beer-Sjeba ville bli ødelagt (Amos 8: 14).

A. Søk meg, så skal dere leve!
B. Søk ikke til Betel,
C. gå ikke til Gilgal,
X. dra ikke til Beer-Sjeba.
C. For Gilgal skal drives i eksil,
B. og Betel skal bli til intet.
A. Søk Herren, så skal dere leve!

Kan det være at Jesus gjorde bruk av denne formen (ABCCBA) av poesi i Matteus 6: 24?

A. Ingen kan tjene to herrer.
B. Han vil hate den ene
C. og elske den andre,
C. eller holde seg til den ene
B. forakte den andre.
A. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon

[3] Disse bokstavene finnes ikke i den hebraiske teksten; de er brukt for å illustrere forklaringen.

Bokstavrim

I Salme 122: 6, 7 forekommer bokstavrimet i flere linjer. Legg merke til hvordan de uthevede konsonantene sh (shin)- og l-(lamed) gjentas[4].

A. sha’alu shelom yerushalayim -> Be om fred for Jerusalem!
B. yishlayu ohavayik[5] -> Må de som elsker deg, leve trygt!
C. yehi shalom bechelek -> Må fred råde innenfor dine voller,
D. shalvah be’armenotayik. -> trygghet i dine borger!

Denne formen for poesi er av naturlige grunner umulig å se i en oversettelse, ettersom det er de hebraiske bokstavene det gjelder[6].

[4] Hebraisk leses fra høyre mot venstre, men her har vi for enkelhets skyld satt det opp for å leses fra venstre mot høyre.
[5] Vi finner også de samme bokstavene «ayik» i enden av linje B og D.
[6] Det finnes artikler på nettet som illustrerer bokstavrim, slik at man ikke trenger å kunne hebraisk for å se eksempler.

Ordspill

2. Mandeltre

Hebraisk er et såkalt konsonantspråk der ord oftest er bygd opp av tre såkalte «rotkonsonanter». Ved å sette inn forskjellige vokaler og konsonanter dannes det «nye» ord. Dette blir noen ganger brukt som ordspill i den hebraiske tekst. Et godt eksempel har vi Jeremia 1: 11 KJV, 12:

11. Dessuten kom HERRENS ord til meg, og det lød slik: «Jeremia, hva ser du?» Og jeg svarte: «Jeg ser en kjepp av et mandeltre
12. Da sa Herren til meg: «Godt sett! For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»

Det hebraiske ordet, som er oversatt med «mandeltre» i vers 11, er sjaqedh, som også kan oversettes «den våkne, det som våkner». (Mandeltreet er blant de første av trærne som blomster tidlig på våren). I vers 12 sier Herren: «For jeg vil våke». Ordet «våke» på hebraisk er sjoqedh, og det er likt ordet for «mandeltre» (sjaqedh) med unntak av vokalen «a».

Noen ganger brukes ord som ser og høres nesten helt like ut. Men som eksemplet nedenfor viser, har ordene forskjellig betydning. De hebraiske ordene er merket med rødt. Jesaja 5:7b (NO30):

Han ventet rett (mišpāt), men se, der er blodsutgydelse (miśpāch);
han ventet rettferdighet (tsedāqāh), men se, der er skrik (tse‘āqāh)

Ordspill kommer av naturlige grunner ikke fram i en oversettelse. Men hvis du benytter deg av en bibel med kommentarer, blir ordspill noen ganger nevnt.

Akrostikon

«Et akrostikon er når første eller siste bokstav i verselinjene til sammen danner et meningsfylt mønster eller ord»[7].

Denne formen for poesi finnes i flere av kapitlene i Salmenes bok[8]. (De kalles noen ganger for alfabetsalmer). Oftest er salmen da bygget opp slik at den første bokstaven i det første verset eller linjen i verset begynner med א (alef), den første bokstaven i det hebraiske alfabetet, og det neste verset eller linjen begynner så med ב (beth), den andre bokstaven i alfabetet. Resten av salmen følger det samme mønstret med de etterfølgende bokstavene. I eksemplet nedenfor, fra Salme 111: 1-2, forekommer alle de 22 konsonantene. I denne salmen begynner hver linje med en ny bokstav. I parentes står det første hebraiske ordet på linjen; bokstavene leses fra høyre mot venstre.

Det stedet i Bibelen som har flest akrostikon, er uten sammenligning Salme 119, som er Bibelens lengste kapittel. Salmen består av 22 «deler», som hver består av åtte vers. Hvert av disse versene begynner med den samme hebraiske bokstaven. Så de første åtte versene starter med bokstaven א (alef), de neste åtte versene med ב (beth) og så videre. I denne Salmen blir hele det hebraiske alfabetet bestående av 22 konsonanter (se bilde) brukt.

[7] Snl.no (Salmenes bok)
[8] Andre steder med alfabetakrostikon er Salmene (9 og 10 følger ikke helt alfabetet), 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145; Ordspråkene 31: 10-31; Klagesangene 1-4

Hvorfor er så mye av Bibelens hebraiske tekst poesi?

Det er mange grunner til dette. Poesi trigger vår tenkeevne; vi må tenke over det vi leser på en annen måte enn når vi leser prosa, hvor meningen ofte er helt klar. Hva er det for eksempel David ønsker å beskrive i Salme 102: 10?

Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,
jeg visner bort som gress.

Poesien hjelper oss også til å visualisere teksten. Når man leser Salme 69: 2-4, er det som om vi kan føle på kroppen hvor vanskelig David må ha hatt det:

2. Frels meg, Gud!
Vannet når meg til halsen.    

3. Jeg har sunket ned i myr og dyp,
foten finner ikke feste.
Jeg er kommet ut på dypt vann,
flommen skyller over meg.

4. Jeg er trett av å rope,
strupen er hes,
øynene slukner,
jeg har ventet på min Gud.

Poesien hjelper også leseren til å pugge og huske teksten, noe som i bibelsk tid var svært viktig. Tenk deg tempelsangerne, som skulle huske Salme 119. Da hjalp det sikkert at salmen var et akrostikon. Noe annet som uten tvil var til hjelp når man skulle pugge, er de forskjellige parallellismene som vi har drøftet[9]. I tillegg har vi ordspillene og bokstavrimene, som både gjør teksten levende og lettere å huske.

Vi må også huske på at bibelskribentene ikke gjorde bruk av understrekinger, kursiv, store bokstaver, utropstegn eller lignende hjelpemidler, som vi gjør i dag for å vise at noe er av større betydning eller for å understreke poeng. I stedet kunne de bruke de forskjellige formene for poesi, som for eksempel kiastisk parallellisme.

[9] I del 1 drøftet vi synonym, antitetisk og syntetisk parallellisme og i denne delen har vi drøftet emblematisk og kiastisk parallellisme.

Hvordan er det å oversette hebraisk poesi?

3. Kong Salomo. Illustrert av Gustave Doré

En av verdens ledende bibeloversettere, dr. Eugene Nida, skrev i bladet Bible Translator om den utfordring det er å oversette hebraisk poesi: «Problemene med å oversette poesi er enorme»[10]. Utsagnet begrunner han med at man for å oversette poesi må kjenne både hebraisk og mottaker-språket svært godt. Og ikke bare det, man må også vite hva slags poesi det er snakk om, i hvilken kontekst den står, og hvordan dette skal overføres til mottaker-språket med sine særegenheter. Og som han sier til slutt i artikkelen: «For å oversette poesi, må en oversetter til en viss grad være en poet selv»[11].

Vi er heldige her i Norge som har flere oversettelser, som gjør at vi kan få tak i de dype meningene og nyansene i teksten, og dette selv om vi ikke kan hebraisk. Men det kan være nyttig å sammenligne oversettelser og gjerne benytte seg av en bibel med kommentarer, som har noter om ordspill.

Når vi nå vet litt mer om poesien i Bibelen, forstår vi godt det som sies om kong Salomo, som laget tusenvis av ordspråk[12]: «Forkynneren var ikke bare vis, han ga også folket kunnskap. Han grunnet og gransket og formet mange ordspråk. Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.» (Forkynneren 12: 9, 10)

[10] The Bible Translator, Vol 33, No 4, October 1982, side 437.
[11] Ibid.
[12] «Salomo formet tre tusen ordspråk, og tallet på hans sanger var ett tusen og fem.» (1 Kongebok 4:32)

Kilder:

The Bible Translator, Vol 33, No 4, October 1982.
The Anchor Bible Dictionary (1992) Editor Noel Freedman. Doubleday Dell Publishing Group, USA.
The International Standard Bible Encyclopedia (1939) Editor James Orr. Eerdmans Publishing Company, Grand Rapids, Michigan, USA.
The International Standard Bible Encyclopedia (1986) Editor G. W Bromiley. Eerdmans Publishing Company, Grand Rapids, Michigan, USA.
The Interpreters Dictionary of the Bible (1982) Ed. George A. Buttrick. Abingdon Press. Nashville, USA.
The Wycliffe Bible Dictionary (2005) Editors C. F. Pfeiffer, H. F. Vos, J. Rea. Henrickson Publishers, Inc. Massachusetts, USA.
http://www4.westminster.edu/staff/nak/courses/BibPoetry.htm
https://www.gotquestions.org/chiasm-chiastic.html

Kilder bilder:

1. https://worldlysaints.wordpress.com/2018/11/26/our-speech-matters/
2. https://www.pexels.com/nb-no/bilde/843492/
3. https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:087.King_Solomon_in_Old_Age.jpg

Del videre:

Edvard Munch og Bibelen

Det sies at Edvard Munch (1863 – 1944) hadde tre bøker på nattbordet: “Fra Kristianiabohemen” av Hans Jæger, “Idioten” av Fjodor Dostojevskij, og bibelen. Disse tre bøkene skulle legge grunnlaget

Les videre »

Henrik Wergeland og Bibelen

Den norske dikteren Henrik Wergeland var gjennom livet sterkt påvirket av Bibelen. Dette kommer til utrykk i både hans kunstneriske- og politiske virke. At Bibelen skulle bli viktig for Henrik

Les videre »

Besøk vårt
virtuelle museum

Vi har nylig lansert vårt helvirtuelle museum hvor du kan besøke museet vårt uansett hvor du befinner deg.

Besøk vårt virtuelle museum Vi har nylig lansert vårt helvirtuelle* museum hvor du kan besøke museet vårt uansett hvor du befinner deg.