BIBELENS PÅVIRKNING PÅ KULTUREN DEL 1 – KUNSTMALERE

ERASMUS OG HANS GRESKE NYTESTAMENTE
februar 17, 2020
KAN VI STOLE PÅ OVERLEVERINGEN AV DET NYE TESTAMENTET
mai 12, 2020

En foreleser ved universitet i Bergen sa: «Å kjenne Bibelen er ein nøkkel for å forstå kulturen ein er ein del av, og såleis også for å forstå seg sjølv. Å ikkje kjenne Bibelen er på den andre sida ein slags kulturell analfabetisme[1].»

Grunnen til utsagnet er at det ikke finnes noen annen bok som i samme grad har påvirket vår kultur som Bibelen. I denne artikkelserien i tre deler vil vi vise hvordan Bibelen har påvirket kunstmalere, forfattere, komponister og musikere.

Vi begynner med nordiske kunstmalere.

 

 

Carl Heinrich Bloch (1838–1890)

Dansk maler spesielt kjent for sine historiske og religiøse malerier. Hans tidlige arbeider viser landlige motiver fra hverdagslivet på 1800-tallet, men etter flere reiser i Europa kan man se et skifte over til religiøse motiver. I 1865 fikk Bloch i oppdrag å male 23 scener fra Kristi liv til Frederiksborg slottskirke, hvor de fremdeles befinner seg.

Maleriet som vises, har tittelen Bebudelsen og er malt i ca. 1890.

 

 

Albert Edelfeldt (1854–1905)

Finsk-svensk naturalistisk maler kjent for sine vakre malerier av historiske og religiøse begivenheter. Før han startet på et bilde, malte han flere skisser og tok også fotografier. Et av Edelfeldts mest kjente malerier er bildet av Jesus i en bjørkeskog med en knelende Maria Magdalena foran seg.

Maleriet som vises, er malt i 1890.

 

 

Axel Theophilus Helsted (1847–1907)

Dansk maler kjent for sin figurative og realistiske stil. Han regnes som en av Danmarks største kunstnere gjennom tidene. I starten av sin karriere bemerket han seg som en fremragende portrettmaler, men etter en tid i Italia utvidet han motivrepertoaret. Etter en reise til Palestina ble Helsted styrket i sin tro, og han malte en rekke religiøse motiver.

Bildet viser: Jesus helbreder et barn, malt i 1891.

 

 

Per Hörberg (1746–1816)

Svensk kunstmaler kjent for sine malerier av bondelivet og portretter, etsninger og tresnitt i sterk personlig og folkelig stil. Han malte 87 altertavler. Hörberg regnes som en av Sveriges fremste kunsthistoriske skikkelser. Grevinne Fredrika Aurora De Geer av Finspång var en av Hörbergs fremste støttespillere og beskyttere. Grevinnen kom med store bestillinger til Hörberg og lot ham ta del i sin innflytelsesrike omgangskrets på Finspång slott.

Bildet viser: Altertavle med motivet Jesu oppstandelse, malt i 1806.

 

 

Julius Kronberg (1850–1921)

Svensk kunstmaler regnet som en av de fremste malerne i sin tid. I perioden 1875 til 1878 oppholdt han seg i München, hvor han kom i kontakt med en rekke unge norske kunstmalere, som Markus Grønvold, Christian Meyer Ross, Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Harriet Backer og Erik Werenskiold. I München kom han også i kontakt med Henrik Ibsen (1828–1906), som fikk overtalt ham til å male sitt kjente portrett, som nå henger over skrivebordet i arbeidsværelset på Ibsenmuseet i Oslo. I 1903 malte Kronberg et nydelig maleri av Jesus som taler i tempelet.

Maleri: Jesus 12 år gammel i tempelet. Lukas 2: 41–52. År: 1903.

 

 

Hans Heyerdahl (1857–1913)

Heyerdahl var en representant for realismen i norsk kunst og har malt flere personligheter fra norsk kulturliv, som Henrik Ibsen og Knut Hamsun. Han malte i 1877 «Adam og Eva utdrevet av Paradis». Maleriet henger i dag på Nasjonalgalleriet. Bildet sies å være et moderne historiemaleri, der fremstillingen skulle gripe tilskueren på samme måte som et autentisk, historisk dokument. Han vant en gullmedalje på verdensutstillingen i Paris for dette kunstverket.

Maleriet som vises, har tittelen Adam og Eva utdrevet fra paradis, malt i 1877. Olje på lerret. Nasjonalgalleriet.

 

 

Eilif Peterssen (1852–1928)

Norsk kunstmaler kjent for utformingen av Norges riksvåpen med den norske løve, fra 1905. Peterssen regnes som en av Skagenmalerne. Han malte i 1877 Judas Iskariot, eller Judas-kysset, som viser Judas som forråder Jesus ved å kysse ham og dermed gi tegn til sine medsammensvorne om at de skal ta ham til fange. Bildet henger i dag på Nasjonalgalleriet.

Maleriet som vises, har tittelen Judas Iskariot, malt i 1877. Lillehammer Kunstmuseum.

 

 

Asta Nørregaard (1853–1933)

Norsk maler mest kjent for sine portretter, som er gjort med stor teknisk dyktighet og detaljrikdom. Hun var elev av Eilif Peterssen fra 1875–79.
I 1881 debuterte Nørregaard med maleriet L’attente de Christ (Kristus kommer), som viser gamle og fattige som venter på Jesus. Bildet er i dag i samlingen til Nasjonalmuseet. Hun fikk i 1882 oppdraget med å lage altertavlen til Gjøvik kirke. Nørregaard mottok i 1920 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Maleriet som vises, er malt i 1881. Mål: 93,5 x 115,1 cm.

 

 

Edvard Munch (1863–1944)

Edvard Munch regnes som en av Norges største billedkunstnere gjennom tidene. Når vi tenker på Munchs malerier, er det kanskje ikke først og fremst bibelske motiver vi forbinder dem med, men Munchs tro var med ham hele livet. Et av maleriene hans viser motivet Jesus på Golgata. Det er skrevet flere tekster om Munchs kristne tro og hvordan Bibelen har påvirket hans billedkunst. Det sies at Munch hadde tre bøker på nattbordet; Bibelen, Jægers fra Kristianiabohemen og Fjodor Dostojevskijs Idioten.

Maleriet som vises, har tittelen Golgata, malt i 1900. Olje på lerret 80 x 120 cm. Munchmuseet

 

 

Henrik Sørensen (1882–1962)

Norsk maler kjent for religiøse ekspresjonistiske motiver. Hans maleteknikk med tykke penselstrøk var et opprør mot realismen. Sørensen fikk i 1921 oppdraget med å illustrere Bjørnstjerne Bjørnsons Bondefortellinger. Arbeidet omfatter ca. 200 tegninger. Dette er en interessant parallell, da vi også vet at Bjørnson lot seg inspirere av Bibelen i flere av sinte dikt og noveller. Sørensen har utsmykket flere altertavler i norske kirker.

Maleriet som vises, har tittelen Getsmane, malt i 1925.

 

 

Ørnulf Ranheimsæter (1919–2007)

Norsk billedkunstner kjent for sine tegninger, grafiske verk og bokillustrasjoner. Ranheimsæter regnes som en norsk kulturpersonlighet og var i flere år tegnelærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han illustrerte «De fire evangelier» utgitt av Grøndahl og Dreyer forlag i 1970. Bildene er utført i tresnitt og er trykt fra originalblokkene.

Tresnittet som vises, har tittelen De fire evangelier, utført i 1970.

 

 

Jakob Weidemann (1923–2001)

Norsk maler kjent for sitt abstrakt-ekspresjonistiske formspråk. Hans malerier strekker seg nærmest mot en lyrisk framtoning. Weidemann har malt flere bibelske motiver og har blant annet illustrert Markus’ evangelium, utgitt av Cappelen Damm i 1996, og Juleevangeliet, utgitt av Stenersens forlag i 1991.

Illustrasjon til Markus-evangeliet.

 

 

Frans Widerberg (1934–2017)

Norsk maler kjent for sine malerier og grafiske arbeider i sterke primærfarger. Han brukte bevisst ikke hvit og sort for å blande fargene, men heller fargens egen kontrast for å skape dybde i sine malerier. Med mennesket og verdensrommet som motiv stiller Widerberg sentrale spørsmål om livet. Widerberg har malt altertavlen i Volsdalen kirke (1974). I tillegg har Widerberg malt flere versjoner av oppstandelsen.

Motivet som vises, har tittelen Oppstandelse II (1974). Fargelitografi (83 x 61 cm).

 

 

Håkon Bleken (f. 1929)

Norsk kunstmaler som regnes blant Norges fremste samtidskunstnere. Han har flere betydelige kirkeutsmykninger bak seg. Bleken har blant annet utsmykket Spjelkavik kirke med glassmalerier som viser bibelhistorien – fra skapelsen til Åpenbaringen. En av Blekens kommentarer er: «Du trenger ikke være kristen for å lage bibelske motiver.» Bleken bruker Bibelen som kilde til direkte inspirasjon i flere av sine malerier. Med denne uttalelsen inspirerer han også andre til å bruke Bibelen som inspirasjonskilde og ikke kun i religiøs sammenheng.

Glassmaleri fra Spjelkavik kirke

 

 

Dag Hol (f. 1951)

Norsk maler kjent for sin eksepsjonelle måte å frambringe lyset i maleriet. Maleriene er påvirket av eldre malerkunst fra renessanseperioden til romantikken, og Hols arbeider er ofte enkeltstående «objekter». Museet har i dag et av Dag Hols malerier, som viser Bibelen omringet av et nærmest «himmelsk» lys. Hol er også kjent for sine tolkninger av landskaper, der lyset igjen spiller en stor rolle og gir en nærmest drømmende opplevelse av landskapet. Hol malte i 2019 en serie med 36 forskjellige bibler hvor lyset er sentralt. Museet har i dag et av Dag Hols malerier utstilt, som er vist her.

 

 

Håkon Gullvåg (f. 1959)

Norsk maler kjent for sine egenartede malerier med fremmedgjorte mennesker i dystre landskaper. Motivene er en blanding av det figurative og abstrakte. De inneholder ofte symboler og bærer et surrealistisk preg. Han har utsmykket flere kirker med altertavler og kirketekstiler. Ni av Gullvågs malerier henger også i en kirke på det stedet der Jesus angivelig ble døpt, i Jordandalen.

Maleri som vises, har tittelen Nattverd 190 x 190 cm 2014

 

 

Arne Paus (f. 1943)

Norsk maler kjent for klassiske motiver utført i realistisk form. Paus er kjent for sine arbeider med landskaper og portretter der lyset og mørket spiller en stor rolle. Maleriene viser ofte en drømmende vakker eller dyster virkelighet. Paus henter inspirasjon fra Bibelen til motiver som er aktuelle for vår tid. Bildet vi ser her, har tittelen Forsoning, og maleriet viser den hjemvendte sønn, som det står skrevet om i Lukas 15: 11–32.

Maleriet som vises, har tittelen Forsoning, malt i 1987. Olje på lerret (150 x 150).

 

 

Sverre Bjertnes (f.1976)

Maler og grafiker som regnes blant Norges mest sentrale samtidskunstnere. Bildet som vises her, har tittelen Utdrivelse.

Motivet er tatt fra den italienske maleren Masaccios Utkastelsen av Adam og Eva (fra rundt 1423).

 

 

 

Kilder:

[1] https://framtida.no/2017/11/08/vi-ma-lese-meir-i-bibelen

Comments are closed.